KBT og forskning

KBT er involvert i flere forskningsprosjekter innen psykisk helse- og rusfeltet. Vi driver hovedsakelig med kvalitativ forskning, og vi har vært både rådgiver, samarbeidspartner og leverandør av forskningsprosjekter. Vi har flere ganger bidratt med Bruker Spør Bruker-undersøkelser som en del av større prosjekter. KBT har god kompetanse på forskningsdesign og metoder som gir godt samspill mellom brukere og forskere, og kan bidra med opplæring og rådgivning.

KBT samarbeider med universitet, høgskoler og forskningsinstanser. Vi har også et bredt nettverk av kontakt med diverse brukermiljøer (brukerorganisasjoner, brukerstyrte sentre, brukerutvalg), og kan bistå i arbeidet med informering og rekruttering. Vi formidler og omtaler også forskning vi mener er relevant og viktig.

Se gjerne våre prosjektsider og publikasjoner for mer informasjon om pågående og avsluttede prosjekter. Ta kontakt dersom du/dere ønsker samarbeid.

KBT mener at forskning må ha brukerperspektivet i fokus. Det er viktig at det forskes på problemstillinger brukere opplever som relevante og nyttige, og at brukeres synspunkter og erfaringer blir dokumentert. Forskningsresultater må formidles og tilgjengeliggjøres på en god måte, og det må brukes et språk alle forstår.

Hvorfor er erfaringsperspektivet til brukere/pårørende viktig?

De fleste som finansierer forskning i dag, krever at man har vurdert hvordan brukere kan involveres. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til helseforetakene sier at:

«For å øke nytte av offentlig finansiert klinisk forskning, er det innført krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og gjennomføring av klinisk forskning eller helsetjenesteforskning.» (Oppdragsdokument til Helse Midt-Norge 2015, s. 9.)

 

Norsk forskningsråd sin policy for åpen forskning fra 2020 har eget punkt om involvering av brukere og befolkning i forsknings- og innovasjonsprosesser gjennom brukermedvirkning og folkeforskning.

Å involvere brukere i forskning fører til bedre kvalitet på forskningen. Det at forskergruppa får bredere kompetanse og ny innsikt, gir mer presise fokusområder, bedre tolkninger og klarere anbefalinger. Dette kan igjen lede til bedre og mer treffsikre tjenester og tilbud, jamfør Helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding 10:

«Når brukere inkluderes i hele forskningsprosessen, vil forskningen i større grad reflektere brukerens behov og synspunkter, og med større sikkerhet gi ny kunnskap som kan komme til nytte i helse- og omsorgstjenesten. Det er behov for å legge til rette for økt brukermedvirkning i alle ledd i forskningsprosessen.» (Meld. St. 10 (2012-2013), kap. 4)

Den erfaringsbaserte kunnskapen en person har om sitt eget liv, lidelse og bruk av tjenester har tradisjonelt sett hatt lite innvirkning på forskning. Vi er derfor opptatt av å heve statusen for denne kunnskapen. Den enkelte er ekspert på seg selv, og har en innsikt ikke andre har. Det er samtidig demokratiserende at de det gjelder blir hørt og involvert - det har en verdi i seg selv.

Hva er en medforsker?

Det finnes flere måter å involvere brukere/pasienter i forskning på. En måte er å ansette medforskere - det vil si personer som selv har pasient-/brukererfaring. Medforskeren deltar i forskningsgruppa og hele forskningsprosessen på lik linje med de andre forskerne.