Kan erfaringskonsulenter hindre ensomhet blant eldre med demens?

Erfaringskonsulenter i kampen mot ensomhet

Mange eldre med demens opplever at de blir forvirret og mister funksjoner. Det kan gjøre at de trekker seg mer tilbake fra sosiale relasjoner, noe som igjen kan føre til at de blir ensomme. Det siste året har vi opplevd mange sosiale restriksjoner som kan gjøre det enda mer utfordrende for eldre som opplever ensomhet. Covid-19 har rammet allerede utsatte grupper, og kan gi en større belastning også for pårørende.

Vi i KBT ønsker å være med i kampen mot ensomhet blant eldre! Nå har vi fått 700.000 i støtte fra Fylkesmannen i Trøndelag til et pilotprosjekt hvor vi skal se på om erfaringskonsulenter kan være en del av løsningen. En erfaringskonsulent er en person som jobber (lønnet) i helsetjenesten på bakgrunn av sine egne erfaringer som bruker eller pårørende. I jobben bruker de sine egne erfaringer til å hjelpe og styrke andre.

– Vi ser fram til å komme i gang! Dette engasjerer, og er mer enn bare et prosjekt for oss. Dette er en utfordring vi mener det er veldig viktig at samfunnet går løs på.

Karl Johan Johansen, KBT

Aldersvennlig samfunn

Visjonen i dette prosjektet er at det skal utvikles et mer aldersvennlig samfunn. Det må utvikles tjenester hvor eldre kan medvirke på sine egne premisser og ut fra hva de mener er viktig og meningsfullt for dem.

Vi ønsker å prøve ut erfaringskonsulenter i hukommelsesteam i to kommuner. De skal være aktivitetsvenner og endringsagenter for eldre med demens. Hva slags aktiviteter de skal være med på, blir tilpasset behovet til den de skal være sammen med, det som er viktig for dem. Det kan være alt fra avislesing til å gå tur.

– Det kommer sikkert opp noe vi ikke har tenkt på, og det synes vi er spennende!, sier Karl Johan Johansen, styreleder i KBT-stiftelsen.  

Tidligere pårørende til demente som erfaringskonsulenter

I dette prosjektet ønsker vi å rekruttere personer som har vært pårørende til demente. Over 40 % av de som er over 70 år og får hjemmetjenester har demens, ifølge en undersøkelse fra Menon Economics.  Vi tror tidligere pårørende kan være en unik ressurs for hukommelsesteamene som jobber med demente, også etter koronapandemien.

– Erfaringskonsulenter bringer inn kompetanse som ikke finnes i kommunal demensomsorg i dag. Gjennom et slikt prosjekt kan kompetansen deres bli satt pris på og nyttiggjort, sier prosjektleder Roger Santokhie

Demens blir omtalt som en pårørendesykdom.  I undersøkelsen fra Menon Economics hevdes det at pårørende til demente hjelper dem rundt 60-80 timer i måneden når demensdiagnosen stilles, og at dette øker til en arbeidsmengde tilsvarende en fulltidsjobb rett før innleggelse på sykehjem. Selv om mange opplever at det er viktig og givende å hjelpe en nær venn eller slektning, kan det også bli en belastning, både fysisk, psykisk, sosialt og økonomisk.

Tidligere pårørende til demente har opparbeidet seg en menneskelig kapital med unike erfaringer. Om de får muligheten til å bruke den vil det være et gode for samfunnet, og vi mener dette er sosial innovasjon!

– Man lever og bor sammen med sykdommen. Da opparbeider man mye kompetanse. Man vet hvilke utfordringer som oppstår, og har prøvd seg fram til hva som fungerer, sier Santokhie.

Vinn-vinn-vinn

Vi tror dette prosjektet kan føre til en vinn-vinn-situasjon. Erfaringskonsulentene får bidra med kompetansen sin til noe samfunnsnyttig, noe som også kan styrke dem personlig. De bidrar til økt livskvalitet til den de skal være aktivitetsvenn til, og som avlastning for de pårørende. I hukommelsesteamet kan de bidra med unik kompetanse du ikke lærer på skolebenken. 

Det er samfunnsøkonomisk nyttig å ta vare på de pårørende. Mange pårørende går på en smell. Vi vil unngå at de blir en belastning for systemet selv etterpå.

Roger Santokhie

Frøya kommune i front

Med på prosjektet er Frøya kommune. Vi har fått midler til å ha med en kommune til, og jobber nå med finne ut hvilken det blir. Vi planlegger å ha et oppstartmøte med kommunene tidlig i januar.

Vi ser for oss at 2-3 erfaringskonsulenter i hver kommune er fordelaktig. Det gir stabilitet i prosjektet, og gir et fellesskap for konsulentene.  Hvor stor stillingsprosent de skal jobbe i vil avgjøres ut fra behov i kommunen og hvilke muligheter erfaringskonsulentene har. Vi tror det bør være minst 4 timer i uka.

Kommunene skal rekruttere konsulentene selv, og det er kommunene som finner de aktuelle kandidatene som får prøve ordningen.  

Siden dette er et pilotprosjekt, vil vi starte i småskala for å se hva som fungerer. Etter hvert vil vi kunne gjøre justeringer.  Forhåpentlig vil flere se verdien av erfaringskonsulenter i hukommelsesteam, og vi håper dette prosjektet kan bidra til at flere vil ansette erfaringskonsulenter framover.

KBT mener det er behov for forskning rundt demens og erfaringskonsulenter. Vi håper å få midler til å kunne få egne forskningsprosjekt ordentlig i gang snart, noe vi har jobbet for siden 2018.

Erfaringskonsulenter i Norge

Rollen som erfaringskonsulent er relativt ny i Norge. Vi i KBT mener erfaringskonsulenter er en nyttig ressurs i samfunnet, og kan brukes på mange forskjellige områder. KBT jobber med å styrke rollen til erfaringskonsulentene i Norge på flere måter. I 2020 startet vi en fagskole for erfaringskonsulenter, og vi har hatt stor suksess med webinar om erfaringskonsulentenes rolle.

KBT har over en lengre periode hatt en ambisjon om å bruke erfaringsmedarbeidere blant eldre med demens, og vi ser et stort potensiale. En erfaringskonsulent er noe annet enn en frivillig eller en brukerrepresentant. Vi lever i et komplekst samfunn, og trenger noe mer enn bare frivillige. Det har vist seg innenfor kriminalomsorg, rus og psykisk helse at erfaringskonsulenter tilfører noe helt annet enn frivillighet. De går inn som en kollega samtidig som de kommer mer på likefot med dem de er til for.

Karl Johan Johansen (image)
Styreleder i KBT, Karl Johan Johansen er svært engasjert i spørsmål rundt demens
Roger Santokhie (bilde)
Prosjektleder Roger Santokhie ivrer for å få erfaringskonsulenter inn i demensomsorgen