Trygge foreldre – trygge barn

– Hvordan implementere vellykkede tiltak i Stavanger kommune

“Jeg synes ikke alt fungerer som det skal. Jeg har følt meg veldig sånn overlatt til meg selv på mange områder. Samtidig så har jeg fått hjelp, god hjelp til noen ting.”

Regjeringens strategi for foreldrestøtte (2018-2021) ”Trygge foreldre – trygge barn”, skal sørge for at foreldre og andre som har omsorg for barn, får god informasjon og riktig hjelp og det skal være lett å finne frem til råd og veiledning. KBT sin brukerundersøkelse viser et blandet bilde at av situasjonen når det gjelder foreldrestøtte i Stavanger kommune. Tilbudet oppleves å være viktig av informantene, men det er utfordringer med hensyn til å få det til i praksis. Generelt har foreldrene tillit til tjenesteutøverenes kompetanse og mange positive tilbakemeldinger for den konkrete støtten de mottar, men gjentagende frustrasjoner knyttet til ventetid, informasjon om relevant tilbud og samordning av tjenester rapporteres.

 “Det tok mange år før vi visste hvor vi skulle gå, det tok lang tid. Selv den dag i dag vet jeg ikke om alle plasser hvor vi kan henvende oss på en måte. Så det er jo mangel på informasjon.”

Ulike opplevelse av tilbudene

Manglende informasjon om hvilke tjenester som fantes og saksgangen i de ulike tjenestene var en fellesnevner. Foreldrene hadde også betydelig ulik opplevelse av tilbudene, der hjelpen man fikk var avhengig av hvem man møtte i hjelpesystemet.

“Det er viktig for meg at man føler seg forstått, blir ivaretatt og møtt på det man trenger, der man er.”

”Også tror jeg det aller viktigste er å få den gode relasjonen. For at den som kommer dit skal klare å åpne seg og fortelle om ting.”

Foreldre som hadde barn med store problemer, meldte om omfattende hjelpebehov, blant annet for avlasting og økonomisk støtte. Flere deltakere fortalte hvordan de hadde fått hjelp “for sent”, eller senere enn ønsket og store belastninger med å selv måtte være pådriver i egen sak mht. koordinering og fremdrift. Andre frustrasjonsområder var tilgjengelighet og overgangen når barna deres gikk fra umyndig til myndig og regelverket for innsikt og informasjonsflyt ble endret.

Til tross for disse forbedringsområdene viser tjenestene å ha stor betydning og funksjon som støttespiller for foreldre. Det å ha personer med faglig bakgrunn rundt seg, bidro til å skapte trygghet og avlaste foreldrene når de sto midt oppi problemene.

”Så nå, nå er det jo sånn at vi ikke er alene. Du har jo følelsen av at du har masse folk rundt deg, så den støtten, det er veldig viktig”.

”Også er det jo den kompetansen de sitter på. De har holdt på med det i flere år. Og vet hvilket steg vi skal begynne med, og hvilket steg vi skal avslutte med”.

Vektlegger trygge oppvekstmiljø

Stavanger kommune yter familiestøtte gjennom ulike enheter i oppvekst- og utdanningstjenestene. Brukerundersøkelsen har fokusert på tre enheter inkludert «Uteseksjonen», «Barnevernet» og « Familie-veiledningsteamet ved Lenden skole og ressurssenter». Tjenestene tilbyr samtaler, råd og veiledning til unge og familier. Barnevernet innehar også mulige støtte- og avlastningstiltak og Lenden familieveiledning tilbyr enkeltvedtak til familier der barnet har en psykiatrisk diagnose og sammensatt tilleggsproblematikk som utfordrer foreldrerollen. 

I kommuneplanen for Stavanger 2014-2029 vektlegges trygge oppvekstmiljø og gode tjenester som legger til rette for å gjøre foreldre trygge i foreldrerollen. Målet for Stavanger kommune er å kunne gi foreldrestøtte og veiledningstilbud på universelt, selektivt og indikert nivå og tilbud som er i samsvar med foreldres behov. Gjennom prosjektet ”Rask hjelp og riktig støtte i foreldrerollen” ønsker kommunen å undersøke hvordan best koordinere familieveiledningstjenester i Storhaug bydel for å implementere vellykkede tiltak i hele kommunen. I tilknytning til prosjektet har KBT gjennomført brukerundersøkelser blant foreldre som benytter seg av eksisterende støtte og veiledningstilbud i Storhaug bydel. Evalueringen av foreldrestøttetjenester belyser hvilke behov som eksisterer og hvilke erfaringer foreldre i Storhaug bydel har av nåværende støtte og veiledningstilbud.

Spørreundersøkelse

Brukerundersøkelsene har vært basert på ”Bruker spør Bruker” (BSB). I tillegg ble det utformet en survey som ble besvart av et utvalg foreldre med barn i 10 klasse, samt foreldre ved 4 skoler og en barnehage i Storhaug bydel. Surveyen og intervjuene baserer seg på to forskjellige utvalg som til sammen representere nærmere 90 foreldre/familier i Storhaug bydel. Surveyen rettet seg mot alle tjenester som kan innebære familiestøtte på et universelt nivå. Med mange foreldre med utenlandsk bakgrunn var spørsmålene i surveyen oversatt til 5 ulike språk utenom norsk. Den kvalitative datainnsamlingen baserte seg på intervjuer og fokusgrupper av foreldre i bydelen som mottak eller tidligere hadde mottatt familietjenester fra Uteseksjonen, Barnevernet og/eller Lenden ressurssenter, dvs. tjenester på selektert og indikert nivå. I tillegg ble det holdt dialogmøter i etterkant mellom tjenesteutøvere, brukere/pasienter og andre relevante parter for å øke innsikten og kvalitetssikre hvordan tjenestene fungerer og oppnå en felles virkelighetsforståelse av forbedringsområdene basert på brukerundersøkelsene. 

I resultatene fra surveyen er det de mest benyttede tjenestene som utmerker seg i forhold til tilfredshet; herunder finner vi jordmortjenesten, helsestasjonen og barnehagen. Foreldrene hadde best kjennskap til de ”universelle tilbudene” som helsestasjon og lege, mens en minoritet hadde kjennskap til de spesialiserte tjenestene som utpeker seg som et problemområde i brukerundersøkelsen. Hele to tredjedeler av foreldrene rapporterte at de hadde følt behov for veiledning og behovet var størst når barna var helt små og i tenårene. De fleste foreldrene rapporterte størst ønske om individuell støtte og veiledning, sekundært kom andre former for informasjon og kursing, samt flere ønsket mer informasjon og hjelp via digitale løsninger.

Rapporten

Oppsummerende viser brukerundersøkelsen at foreldre opplevde god støtte innenfor hele tjenestespekteret, men at det var betydelige forbedringsområder. I rapporten presenteres generelle forslag til forbedringer, samt spesifikke, rettet til de ulike tjenestene som ble undersøkt i prosjektet av KBT.

Rapporten kan leses og lastes ned her:

Forfattere:

Karl Johan Johansen
Annika Alexandersen
Christina Kildal
Anne Plathe
Tora Benedicte Svare Leinan
Britt Inger Johansen
Inger Lise Bakken