Ny veileder skal styrke brukermedvirkning for barn og unge i psykiske helsetjenester
Bildet: Juni Raak Høiseth (KBT) har i prosjektet Rom for medvirkning samarbeidet med Petter Viksveen (SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger) og Anita Salamonsen (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet.
Hvordan kan psykiske helsetjenester i større grad sikre at barn og unge får reell innflytelse over egen behandling? Dette spørsmålet står sentralt i den nye veilederen Rom for medvirkning – en veileder om brukermedvirkning for barn og unge i psykiske helsetjenester, som nå er publisert av KBT – Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling.
Veilederen, som er fritt tilgjengelig på nettsiden til KBT, er utviklet gjennom et nasjonalt prosjekt ledet av KBT i perioden 2021–2024, med støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. Målet har vært å utvikle en praksisnær og konkret veileder som hjelper fagpersoner å realisere god brukermedvirkning i møte med barn og unge i psykiske helsetjenester.
– Barn og unge har lovfestet rett til å bli hørt og medvirke i egen behandling. Samtidig vet vi at mange opplever at medvirkningen blir for liten eller symbolsk. Vi ønsket derfor å utvikle en veileder som bygger på både de unges og fagpersoners erfaringer og som samtidig er praktisk anvendbar i en travel hverdag, sier Juni Raak Høiseth ved KBT.
Utviklet sammen med unge og fagpersoner
Veilederen bygger på intervjuer og workshops med 43 unge med erfaring fra psykiske helsetjenester og 23 fagpersoner fra ulike barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger i de fire regionale helseforetakene. En ressursgruppe bestående av unge med egenerfaring, klinikere og forskere har bidratt i utviklingsprosessen.
Prosjektets mål har vært å samle erfaringer fra både unge og fagpersoner og omsette dem til konkrete, gjennomførbare råd for hvordan god brukermedvirkning kan realiseres i praksis.
Veilederen tar opp temaer som:
- tilpasset informasjon
- strukturelle rammer i tjenestene
- taushetsplikt og meldeplikt
- alder og medvirkning
- diagnoser og medvirkning
- når unge er for syke til å medvirke
- overgang fra BUP til DPS
- involvering av foreldre og foresatte
Hvert tema inneholder både beskrivelser av utfordringsbildet og konkrete anbefalinger til hvordan fagpersoner kan jobbe mer medvirkningsorientert i praksis.
Behov for mer enn gode intensjoner
Bakgrunnen for prosjektet er at både forskning, offentlige rapporter og ungdom selv over tid har pekt på at det fortsatt er store utfordringer knyttet til reell brukermedvirkning i psykiske helsetjenester for barn og unge. Mange unge opplever mangelfull informasjon, liten innflytelse på behandlingsvalg og begrensede muligheter til å påvirke eget behandlingsforløp.
Både unge og fagpersoner beskriver hvordan tidspress, standardiserte systemer og manglende fleksibilitet ofte vanskeliggjør reell medvirkning. Samtidig understreker begge grupper at det finnes handlingsrom – forutsatt at tjenestene er villige til å ta det i bruk.
Ønsker å bidra til endring i praksis
Målgruppen for veilederen er først og fremst fagpersoner i psykiske helsetjenester for barn og unge, men også unge, pårørende, ledere, forskere, utdanningsinstitusjoner og andre som ønsker å styrke brukermedvirkning på feltet.
Veilederen er utviklet av Juni Raak Høiseth (KBT), Petter Viksveen (SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten, Universitetet i Stavanger) og Anita Salamonsen (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet). Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.
Veilederen kan lastes ned digitalt her:
Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse
