Bruker Spør Bruker-evaluering – «Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette» – Evaluering av Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
KBT Midt-Norge fikk i oppdrag fra Universitetssykehuset i Nord-Norge og Tromsø kommune å få frem pasientenes erfaringer med Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) i Tromsø. Bruker Spør Bruker-evalueringen har nå resultert i rapporten «Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette».
Frihet er et grunnleggende gode og noe det er lett å ta for gitt. Sykdom kan skape ufrihet ved at livskvaliteten svekkes. Unødvendig tvang vil bidra til å redusere friheten ytterligere. Det er lovfestet at frivillighet skal være prøvd før tvang.
Prosjektet har fire hovedmål som skal føre til kvalitetsforbedring:
1. Krisemestringsplaner for pasienter på TUD – økt og systematisk bruk
2. Økt forståelse av TUD-pasientene, tjenestetilbudet til disse og opplevelsen av tvang
3. Utforme informasjonsmateriell om TUD tilpasset brukere og pårørende
4. Innhente brukernes/pasientenes, helsepersonells og pårørendes erfaringer med krisemestringsplaner, og gjøre erfaringene kjent.
Overordnet mål: Å forbedre kvaliteten i tilbudet til personer som er underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold, og bidra til redusert bruk av tvang ovenfor disse.
Noen av deltagerne uttrykker at TUD representerer en viss trygghet og forutsigbarhet i hverdagen, ved at man har folk rundt seg og får hjelp til praktiske gjøremål i hverdagen. Samtlige mener at det å være eller ha vært underlagt TUD, påvirker livene deres i svært stor grad.
Det ble fortalt at usikkerheten rundt selve hensikten og intensjonen med TUD, samt uvissheten om hva helsevesenet kan utsette en for, bidrar til større mistenksomhet ovenfor hjelpeapparatet. Deltakerne sa at det er vanskelig å vise tillit til et system som ikke viser tillit til dem. Mange hadde en opplevelse av å bli kontinuerlig observert, og fortalte at de er redde for at det de sier eller uttrykker skal bli brukt imot dem på et senere tidspunkt. En av metaforene som gikk igjen hos flere var «å føle seg som en marionettdukke.» Andre beskrev at de opplever seg selv som en spillebrikke i et spill de ikke styrer, eller som en forsøkskanin for spesialisthelsetjenesten.
Forfattere:
Annika Alexandersen
Astrid Weber