Boligsosialt arbeid

Utsikt over Trondheim (bilde)
Foto: Silje Margrethe

Anbefalinger i et brukerperspektiv | Boligsosialt arbeid

KBT har gjennomført flere Bruker Spør Bruker-undersøkelser (BSB-undersøkelser) av boligtilbud for personer innen psykisk helse- og/eller rusfeltet. I tillegg har bolig kommet opp som tema i flere andre BSB-undersøkelser opp gjennom årene. Vi har oppsummert funnene i rapporten Anbefalinger i et brukerperspektiv - Boligsosialt arbeid (PDF). Informasjonen skal være nyttig for kunnskapsoverføring og implementering i tjenester.

Regjeringens nullvisjon om bostedsløshet fordrer at alle som kan, skal bidra til å forebygge og arbeide for bostedsløshet. Det er behov for at det etableres samarbeid på de ulike forvaltningsnivåene og at sektorer forsterkes. Som ideell organisasjon har KBT en viktig rolle å bidra til denne satsningen. Målgruppen i dette prosjektet er dermed personer som arbeider med utvikling av boligsosialt arbeid og personer som er ansatt i bo- og aktivitetstilbud.

Om anbefalingene

Ut fra funn i 7 tidligere undersøkelser, har vi kommet fram til en rekke anbefalinger i et brukerperspektiv når det kommer til boligsosialt arbeid. Anbefalingene er delt inn i 4 ulike kategorier:

Noen tema går igjen i flere anbefalinger, for eksempel å prioritere dialog med beboere i utformingen i tilbud og kommunisere tydelig hvilke rammer du har å forholde deg til som beboer. Hver anbefaling har fått sin egen boks, hvor det står litt om hvorfor vi kommer med nettopp denne anbefalingen. Du kan lese mer i den fullstendige sammenstillingsrapporten. Før vi kommer til selve anbefalingene vi har kommet fram til gjennom analyser av tidligere KBT-prosjekter, følger en gjennomgang av relevant bakgrunnsmateriale. Som et bakteppe for rapporten ligger

  • Bolig- og ruspolitikk i Norge
  • Kjent kartlegging av bostedsløshet i Norge
  • Bo- og tjenestetilbud til mennesker med rusproblemer
  • Brukermedvirkning og recovery
  • Former for bo- og aktivitetstilbud

Om norsk sosial boligpolitikk og ruspolitikk

Målet i norsk boligpolitikk, og en av bærebjelkene i velferdspolitikken, er at alle skal bo godt og trygt, og at ingen skal være bostedsløs (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020). Det fokuseres på å skaffe bolig til vanskeligstilte og styrke individets evne til å mestre boforholdet samt å forebygge potensielle boligproblemer (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2020). Boligsosialt arbeid er fordelt på flere sektorer og forvaltningsnivåer, der kommunene har hovedansvaret for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og der staten skal sikre gode rammebetingelser. 

 

Kommunens ansvar

Kommunens ansvar og oppgaver er forankret i lov om folkehelsearbeid, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om planlegging og byggesaksbehandling og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022).

I all hovedsak skal kommunen bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, og medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Derunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Kommunehelsetjenesten mottar råd og veiledning fra de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). I desember 2020 sendte Kommunal- og omsorgsdepartementet imidlertid til høring forslag til en ny boligsosial lov om kommunenes ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. 

 

Gå til anbefalingene:  Brukerinvolvering  |  Boligtilbud i praksis  |  Kunnskaps- og tjenesteutvikling  | Relasjonell praksis

 

Statens ansvar

Statens ansvar og oppgaver er fordelt på ulike departement. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) forvalter virkemidler som skal bedre boforholdene for personer og husstander med svak økonomi og særskilte boligbehov. Gjennom økonomiske virkemidler som bostøtte, startlån, tilskudd og lån til utleieboliger, og tilskudd til boligsosiale tiltak skal Husbanken styrke kommunenes forutsetninger for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022). 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har blant annet ansvaret for sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering, hjelpemidler og tilpasning i bolig for personer med varig nedsatt funksjonsevne, og arbeidsrettede tiltak samt ansvar for å koordinere regjeringens innsats mot fattigdom. I det boligsosiale arbeidet skal Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir) bidra med tolkning og forvaltning av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, samt informasjon og råd og veiledning i regelverket og forvaltning av blant annet tilskudd til boligsosialt arbeid (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022). 

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har overordnede ansvar for spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, og pleie- og omsorgstjenesten, samt et ansvar for å koordinere regjeringens rusmiddelpolitikk. Helsedirektoratet fungerer her som et faglig forvaltningsorgan på helse- og omsorgsområdet. Oppfølging av pasienter i egen bolig er både et kommunalt ansvar og et ansvar som spesialisthelsetjenesten har i samarbeid med kommunene (Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022). 

Bostedsløshet i Norge

Bostedsløshet blir definert ut fra posisjoner i og utenfor boligmarkedet, og innebærer personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig, og personer uten ordnet oppholdssted kommende natt (Dyb og Zeiner, 2021, s. 18-19). Det legges til at personer som bor varig hos nære pårørende eller i fremleid bolig regnes ikke som bostedsløse. 

Kartlegging av bostedsløshet

Kartlegging om bostedsløshet i Norge viser en betydelig nedgang i tallet på bostedsløse fra 2016 til 2020 redusert med 15 prosent. Antall bostedsløse i Norge i uke 48 i 2020 omfattet 3.325 personer, som tilsvarer 0,62 bostedsløse per 1000 innbyggere. 798 personer av alle bostedsløse (24 prosent), er registrert med både rusavhengighet og psykisk lidelse (ROP-lidelse). Tre av fire i denne gruppen er menn, viktigste inntektskilde er uføretrygd (45 prosent), 85 prosent er født i Norge og mest utbredte oppholdsform er midlertidig botilbud.

To av tre har vært tilbakevendende bostedsløse over flere år eller mer enn et halvt år. Personer med ROP-lidelse er oftere kastet ut av boligen sin sammenlignet med hele populasjonen, mer enn dobbelt så mange er i behandling (inkl. LAR) sammenlignet med alle bostedsløse, og somatiske sykdommer, skade og funksjonsnedsettelse er mer utbredt (Dyb og Zeiner, 2021, s. 9-10; 80). 

Bostedsløse kvinner

I gruppen bostedsløse kvinner er 40 prosent avhengig av rusmidler og en av tre har en psykisk lidelse. I gruppen unge bostedsløse er avhengighet av rusmidler og psykiske lidelser mindre utbredt enn blant alle bostedsløse (Dyb og Zeiner, 2021, s. 9-10). 

Bo- og tjenestetilbud til mennesker med rusproblemer

Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 (Prop. 15 S (2015-2016)) er en sentral statlig føring innenfor rusfeltet i Norge. Denne oppgir at manglende bolig og manglende samhandling mellom tjenestene er en sentral utfordring. Videre underbygges det i opptrappingsplanen at en stabil og trygg bolig er det viktigste første skrittet i en rehabiliteringsprosess (Prop. 15 S (2015-2016), s. 26). 

Gjennom innføring av kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, vil regjeringen stimulere til bedre samhandling mellom tjenestene samt bidra til at flere med rusproblemer får en egnet bolig eller et individuelt tilpasset etterverns- og oppfølgingstilbud. For noen vil dette innebære plass ved en privat omsorgsinstitusjon eller en døgnbemannet bolig (Prop. 15 S (2015-2016), s. 58). 

Behov for utviklingsprosjekter

Det finnes behov for utviklingsprosjekter for å evaluere og videreutvikle godt tilpassede bo- og pleieløsninger for blant annet eldre med omfattende alkoholrelaterte problemer, og modeller for lavterskel pleie- og omsorgstiltak med tilpassede flerboligløsninger for eldre LAR-pasienter med omfattende helsemessige og sosiale problemer (Prop. 15 S (2015-2016), s. 38).

ROP-pasienter er en gruppe som opplever store mangler i behandlings- og oppfølgingstilbudet, og det kan være vanskelig å peke på eksakt ansvarlig instans (Dyb og Zeiner, 2021, s. 111). Det handler om en gruppe med sammensatte behov, som krever sammensatte tjenester.

Mål om å styrke tilbudet til mennesker med rusproblemer

Opptrappingsplanen har angitt fem overordnede mål for styrking av tilbudet til mennesker med rusproblemer: 

  1. Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet. 
  2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig. 
  3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.  
  4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.  
  5. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer. 

Ulike brukergrupper

Opptrappingsplanen følger anbefalingene fra Helsedirektoratet (2014) hvor personer med rusproblemer inndeles i tre brukergrupper med ulike forløp avhengig av alvorlighetsgrad samt hvordan tjenestene kan tilrettelegges. Hovedforløpene gir en indikasjon på behov for grad av tilrettelegging og oppfølging: 

  1. Hovedforløp beskriver en brukergruppe med milde og kortvarige problemer.  
  2. Hovedforløp beskriver en brukergruppe med kortvarige alvorlige problemer og lidelser og langvarige mildere problemer og lidelser. 
  3. Hovedforløp beskriver en brukergruppe med alvorlige langvarige problemer og lidelser.  

Langvarig bostedsløse med rusavhengighet er en stor undergruppe, som favner mange personer med behov for kommunale tjenester og tjenester fra spesialisthelsetjenesten (Dyb og Zeiner, 2021, s. 28). Utenom det å ikke ha bolig opplever de fleste bostedsløse problemer med rusavhengighet og psykiske lidelser (Dyb og Zeiner, 2021, s. 79). 

Illustrasjonsbilde - Utsikt over Trondheim by
Utsikt over Trondheim. KBT og Trondheim kommune samarbeider om et boligsosialt utviklingsprosjekt. Forprosjektet har gått høsten 2022, og forhåpentlig vil det gå over i et større prosjekt. KBT bidrar blant annet med å løfte brukerperspektivet i prosjektet - eksempelvis ved å intervjue folk som allerede benytter ulike botilbud. (Foto: Silje Margrethe)

Brukermedvirkning og recovery

KBT arbeider med å styrke brukernes mulighet til å ha styring i eget liv ved å fremme brukernes erfaringer i tjenester, utdanning, forskning og fagutvikling. I dette arbeidet er brukernes behov og ønsker vektlagt, slik at en sammen kan finne muligheter for utvikling og måter å jobbe med egne utfordringer på (KBT, 2021). KBT arbeider først og fremst med å styrke brukermedvirkning innenfor psykisk helse- og utfordringer for voksne, barn og unge, i arbeid og rehabilitering, og i forskning og fagutvikling. 

Arbeidet er i tråd med recoveryperspektivet, som står for at mennesker med helseutfordringer skal få mulighet til en god hverdag og et godt liv til tross av sykdom, lidelser eller lignende utfordringer. En hyppig brukt definisjon av recovery er: “Recovery er en prosess, en livsstil, og en måte å møte dagliglivets utfordringer på. Det er ikke en perfekt, lineær prosess. Til tider er kursen ustø, vi faller, vi reiser oss opp og begynner igjen.” (Deegan, 1988, vår oversettelse). KBT støtter opp om en personlig recovery slik Anthony definerer: “En dypt personlig, unik prosess for å endre holdninger, verdier, følelser, mål, ferdigheter og/eller rolle, en måte å leve et tilfredsstillende, håpefullt og medvirkende liv selv med de begrensninger som er forårsaket av sykdom.” (Anthony, 1993, vår oversettelse). 

Ulike tilnærminger til recovery

Det finnes ulike tilnærminger og forståelser av recovery i helse- og velferdstjenestene som påvirker hvordan recoverytilbudet blir utviklet. For eksempel påpeker Davidson (et al., 2006, s. 645) at intensjonen ved enkelte tjenestetilbud er å jobbe recoveryorientert, men at praksisen kan være diskutabelt. Han understreker at Recovery er å oppfatte som en del av et paradigmeskifte i tjenestene og at en slik transformasjon vil ta tid (Davidson et al., 2006, s. 645). Recovery handler også om menneskerettigheter, og enhver person har retten til å ha tilgang til en tilfredsstillende bolig. Derav ambisjonen om å arbeide mot en nullvisjon av bostedsløshet i Norge. 

Recovery i praksis

I recoveryperspektivet blir det vektlagt å tenke «personsentrert» fremfor «pasientsentrert», som innebærer å fremme personers ressurser og muligheter fremfor deres begrensninger. Holdningen til tjenestestedet og den enkelte fagpersonen er viktig, og det er sentralt at fagpersonene har tro på at mennesker med psykiske lidelser kan utvikle seg og få et bedre liv. I tjenestene praktiseres recovery ved at fagpersoner og helsepersonell støtter opp under personens recoveryprosess. 

Meningsfull aktivitet og deltakelse

Recoveryprosessen må sees i sammenheng med tjenestebrukerens sosioøkonomiske omgivelser og bakgrunn, som er avgjørende for personlig recovery (Brijnath, 2015, s. 6). Derfor er samarbeid mellom partene essensielt for å oppnå en god personlig recovery. Verken tjenestene eller tjenestebrukeren har aleneansvar om å støtte opp om alle dimensjonene i recoveryprosessen. Men tjenestene bør tydelig kommunisere hvordan de legger opp til personlig recovery for tjenestebrukeren (Williams mfl. 2012) og legge til rette for dialog og deltakelse. 

Deltakelse i sosiale og interpersonlige kontekster har betydning i en personlig recovery (Nordaunet, 2019; Topor et.al, 2011). Med deltakelse menes her å bidra og å være tilknyttet meningsfulle aktiviteter i hverdagen. Samhold, stabilitet, myndiggjøring og følelsen av å opprette noe kan bidra til en opplevelse av meningsfullhet (Nordaunet, 2019, s. 74).

Hvordan meningsfull aktivitet kan påvirke recovery

Særlig meningsfulle aktiviteter kan være avgjørende for gode recoveryprosesser (Nordaunet 2019 og Deegan 1988). Nordaunet (2019, s. 73) har identifisert fire dimensjoner som tydeliggjør hvordan meningsfull aktivitet kan påvirke personlig-recovery: 

  1. fører til recovery 
  2. fører til opplevelse av tilstedeværelse, mestring og velvære 
  3. er sosialt og skaper en arena for medborgerskap 
  4. gir identitet gjennom handling 

Eksempler på meningsfulle aktiviteter kan være knyttet til utdanning og yrkesrettede aktiviteter, dagligdagse aktiviteter som renhold i egen bolig, hagestell og felles matlaging, fritidsaktiviteter som kor og teater, sportslige aktiviteter som turgåing og sykling. 

CHIME -  et eksempel på recoveryverktøy

Et nyttig verktøy i arbeidet med personers recoveryprosess er CHIME-modellen. Dette er et teoretisk rammeverk som bygger på en litteraturgjennomgang av hva brukere opplever som recoveryfremmende. CHIME-rammeverket er utarbeidet av Mary Leamy mfl. (2011) og har blitt brukt i flere tjenester og organisasjoner i Norge. Eksempler på dette er Recoveryteamet i Trondheim kommune, Jæren Recovery College i Sandnes og Sagatun brukerstyrt senter i Hamar. 

CHIME er et akronym for de fem komponentene som modellen består av

  • Connectedness (tilhørighet og tilknytning)
  • Hope (håp og optimisme)
  • Identity (identitetsdannelse)
  • Meaning (meningsfull hverdag/mening i livet)
  • Empowerment (selvhevdelse/selvbestemmelse)

 

Redskap og refleksjonsverktøy

CHIME-modellen gir konkrete referansepunkter til hva som er viktig å vektlegge i en persons recoveryprosess, men vil likevel være individuelt. Det vil si at modellens fem hovedkomponenter fungerer som et refleksjonsverktøy, for eksempel i samtale med brukeren, eller som redskap, for eksempel til å utforme recoveryorienterte tjenester.  

Innholdet i CHIME-modellens fem hovedkomponenter er ikke definert og vil være delvis individuelt. For eksempel å jobbe med tilhørighet og tilknytning, er det for den ene personen tilstrekkelig å delta i en gruppe som møtes ukentlig, mens en annen person har behov for tydelig bekreftelse og en nærkontakt som følger opp daglig. 

Recovery er ikke en lineær prosess

Viktig å understreke er at recoveryprosessen er en refleksiv prosess og ikke en lineær utvikling. De fem komponentene i modellen fremmer derfor ingen bestemt hierarki eller rekkefølge og må sees i sammenheng med hverandre. CHIME-modellen bryter ned recoveryperspektivet og nyanserer dermed menneskers behov å være del i sosiale fellesskap, samt å ha en hverdag bestående av meningsfulle aktiviteter. 

Mer om recovery

Former for bo- og aktivitetstilbud

Oppsøkende arbeid er en utbredt arbeidsmetode som kommunene benytter for å nå ut til personer som selv ikke oppsøker hjelp eller isolerer seg. Dette kan ha ulike årsaker. For eksempel er det gjerne knyttet til stigma til å være bostedsløs eller du kan ha en funksjonssvikt som gjør det vanskelig å nå ut. Når personene har blitt oppsøkt og kontaktet kan de få ulike tjeneste- og botilbud. 

Nærhet til base, punkttjenester eller heldøgns omsorg

Kommuner kan som regel tilby såkalte nærhet til base-tjenester, punkttjenester eller heldøgns omsorg. Nærhet til base innebærer at personen leier eget bosted, som ligger i nærheten av en personalbase. Dersom personen har behov for hjelp og bistand er personalet i umiddelbar nærhet. Dette krever en høy grad av selvstendighet av beboeren, og modellen passer godt inn i et recoveryperspektiv. Særlig i henhold til å styrke beboernes selvstendighet og autonomi over eget liv.

Punkttjenester innebærer at personalet besøker beboeren på avtalte tidspunkt og klokkeslett etter beboerens eget behov. Heldøgns omsorg innebærer en integrert personalbase i boligen som hovedsakelig organiseres som et bofellesskap. Det vil si at personer bor i en egen leilighet eller i en hybel samlet med flere andre beboere. 

 

Housing First-modellen

En utbredt modell for boligtilbud til vanskeligstilte er Housing First (heretter HF). HF er en amerikansk modell for varig bosetting av bostedsløse med psykiske lidelser og ofte også rusmiddelavhengighet (Hansen, 2017, s. 15). Brukerinnflytelse og medbestemmelse er sterkt knyttet til denne modellen, og tidligere undersøkelser av HF-prosjekter i Norge har identifisert fire sentrale dimensjoner: brukermedvirkning, selvstendige leiligheter i ordinære bomiljø, tverrfaglig oppfølging så lenge det er behov for det, og å tilrettelegge for bedringsprosesser (Hansen, 2017 s. 15).  

Ambisjonen i HF-prosjektene er å oppnå likeverdighet mellom deltaker og tjenesteutøvere, samtidig som oppmerksomheten rettes mot skadereduksjon (Hansen, 2017, s. 25). På bakgrunn av en utredning av Sandnes og Bergen HF vurderer Hansen (2017, s. 17) at det å få tilgang til egen bolig, samt individuelt tilrettelagte ambulante oppfølgingstjenester er det primære suksesskriteriet for at flere klarer å bo stabilt over tid. 

HF blir brukt i ACT- og FACT-team i Norge. Begge gir helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og ofte samtidig rusproblematikk. Helhetlige tjenester kan innebære boligproblematikk som eksempelvis bostedløshet eller funksjonssvikt som gjør det utfordrende å bo alene og uten profesjonell oppfølging. Det viser seg at HF-modellen bidrar til å redusere antall bostedsløse, forlenger botid i boligen for brukerne og reduserer sykehusopphold (Borthen, 2021). 

Anbefalinger rundt brukerinvolvering i utforming og drift av boligtjenester.

Med brukerinvolvering menes her beboernes opplevelse av medvirkning knyttet til tiltak og tjenester. Herunder etiske og strukturelle dilemma som kan forekomme i overgangen fra teori til praksis. Under følger de konkrete anbefalingene vi har kommet fram til om brukerinvolvering. Trykk på hver overskrift for å lese hva som ligger bak hver anbefaling.

Bilde av et lite hus
Ulike mennesker med behov for et boligtilbud har ulike behov. Noen har behov for tett oppfølging i et heldøgnstilbud, mens andre har behov for å bo mer selvstendig. Såkalte småhus kan være egnet for noen. Selv om de reelle valgmulighetene kan være begrenset i en kommune, er det viktig at mennesket med behov for et boligtilbud blir inkludert i tildelingsprosessen (Foto: Silje Margrethe).

Anbefalinger rundt boligtilbud i praksis

Denne kategorien tar for seg praktisk utforming og gjennomføring av boligtilbudene. Herunder formidling av målsettinger for boligen, kommunikasjon mellom partene og brukermedvirkning i praksis. 

I rapporten Anbefalinger i et brukerperspektiv - boligsosialt arbeid, har vi oppsummert hva innbyggere intervjuet i tidligere Bruker Spør Bruker-undersøkelser synes er viktig for å få et godt boligtilbud i praksis. Ut fra det, har vi kommet fram til følgende anbefalinger for boligtilbud:

Anbefalinger om kunnskaps- og tjenesteutvikling

I arbeidet med flere evalueringer og undersøkelser de siste 15 årene, har vi sett strukturelle behov for kompetanseløft i helse- og velferdstjenester. Når det kommer til KBT-rapporter som direkte eller indirekte handler om boligsosialt arbeid, blir det gjerne foreslått å styrke kompetansen til hele personalgruppen - helt opp til ledernivå.

Denne kategorien tar for seg strukturelle behov for kompetanseløft i helse- og velferdstjenester. Herunder faglige forventninger og utvikling ved personalet, satsing på recoveryorienterte tilbud, økt forskning og kartlegging på feltet.  

Ut fra tidligere undersøkelser har vi kommet fram til følgende råd og anbefalinger fra et brukerperspektiv. Både når det kommer til jevnlige kompetanseløft og kunnskap om brukerorienterte tjenestemodeller:

Anbefalinger rundt relasjonell praksis

Anbefalingene når det kommer til relasjonell praksis, handler blant annet om relasjonsbygging og forholdet mellom de ulike rollene ved bo- og tjenestetilbudet. Det kan for eksempel være forholdet mellom helsepersonell tilknyttet botilbudet og beboeren.

I undersøkelsene vi baserer oss på her, framgår det et sterkt ønske om økt fokus på relasjonsbygging mellom personal og beboere. I et recoveryperspektiv vil god relasjonell praksis styrke personers opplevelse av meningsfulle fellesskap og forbygge opplevelsen av ensomhet.

Kategorien tar for seg betydningen av relasjonsbygging for menneskene i institusjonene f.eks. ansatt/bruker; ansatt/leder; bruker/behandler osv.; brukermedvirkning, praktisk/fysisk utforming/gjennomføring. De konkrete rådene og anbefalingene ser du under.

Datagrunnlaget for anbefalingene

Anbefalingene vi har kommet fram for boligsosialt arbeid, er utarbeidet fra et datagrunnlag bestående av 7 tidligere Bruker Spør Bruker-undersøkelser:

 

2021

Jarleveien 10 - Beboernes erfaring med boligløsning for rusavhengige

Jarleveien 10

Et kommunalt boligtilbud for personer med behov for oppfølgingstjenester i boligsituasjonen, og for personer med omfattende helseproblemer som har behov for både tilrettelagt bolig og tjenester. Rapporten ble produsert parallelt med en rapport fra NTNU Samfunnsforskning.


Last ned KBT-rapporten(PDF)

2017

Bruker Spør Bruker-evaluering av tjenestene innen psykisk helse og rus i Bydel Gamle Oslo

BSB Bydel Gamle Oslo

I Bydel Gamle Oslo har man lagt stor vekt på å implementere en recoveryorientert praksis i tjenestene. Undersøkelsen fokuserte på brukererfaringer relatert til hvordan bydelen kan videreutvikle sine tjenester innen psykisk helse og rus.


Last ned rapporten (PDF)

2017

Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud. En nasjonal kartlegging (NAPHA-rapport).

Nasjonal kartlegging

Nasjonal kartlegging  produsert av NAPHA og KBT. Hvordan fagpersoner og beboere beskriver rettighetsinngripende tiltak samt hvordan dilemmaer håndteres og oppleves. Kartleggingen ble gjennomført i ulike typer boliger og boligtiltak.


Last ned rapporten (PDF)

2016

Bruker Spør Bruker | Tvunget helsevern uten døgnopphold i Tromsø

TUD i Tromsø

Kvalitetsforbedringsprosjekt som så på tilbudet til personer som er underlagt tvunget psyisk helsevern uten døgnopphold i Tromsø kommune og UNN HF samt muligheter til å redusere bruk av tvang overfor disse personene.


Last ned KBT-rapporten (PDF)

2016

Bruker Spør Bruker | Ålesund kommune

Ålesund kommune

Evaluering av brukere og pårørendes erfaringer med tjenester innen psykisk helse og rus i Ålesund kommune. Deltakere knuttet til boligtilbud, bofellesskap og lavterskeltilbud.


Last ned KBT-rapporten (PDF)

2008

Bruker Spør Bruker | Hamar kommune

Hamar kommune

Undersøkelse av følgende tjenesteområder i Hamar kommune:

  • Psyisk helseteam
  • SIRA-huset
  • Brukerstyrt senter

Last ned KBT-rapporten (PDF)

2007

Bruker Spør Bruker | Oslo Alna

Oslo Alna

Undersøkelse av et lavterskeltilbud og et samlokalisert boligtilbud


Last ned rapporten (PDF)

Referanser brukt i rapporten og på nettsiden

Barvik, H., & Flåto, M. (2018). Housing First i Norge. En oppsummering av kunnskap om Housing First-tiltak i Norge. (Rapport 1:2018). Bolig for velferd. 

Borthen, M. (2021). Ennå lite forskning på Housing First i ACT/FACT-team. I A.B. Gimmestad Fjelnseth, P. Dahle, K. Mjåset Hjertø, M. Borthen, A. Kristiansen Rønning (Red.). Et sted å bo, med rom for å leve. Inspirasjon til boligsosialt arbeid. (s. 64-65). NAPHA. 

Davidson, L., O'Connell, M., Tondora, J., Styron, T., og Kangas, K. (2006). The top ten concerns about recovery encountered in mental health system transformation. Psychiatric Services, 57(5), 640-645. doi: 10.1176/ps.2006.57.5.640 

Deegan, P. (1988). Recovery: The lived experience of rehabilitation. Psychosocial Rehabilitation Journal. XI(4) 11-19. 

Dyb, E. og Zeiner, H. (2021). Bostedsløse i Norge 2020 – en kartlegging. (NIBR-rapport 2021:10). By- og regionsforskningsinstituttet NIBR.

Hansen, I. L. S. (2017). Fra bostedsløs til varig bolig. Evaluering av forsøk med Housing first i Bergen og Sandnes. (Fafo-rapport 2017:6). 

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. Veileder IS-2076. 

KBT. (2021). Hvordan jobber KBT med Recovery? 

Kommunal- og distriktsdepartementet. (2022, 1. januar). Ansvar og oppgaver i det boligsosiale arbeidet. Regjeringen.no.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2020). Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024). Hentet 11. juli 2022.

NAPHA. (2017) Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) & og KBT Midt-Norge. Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud – en nasjonal kartlegging (Nr. 1/2017; s. 64). 

Prop. 15 S (2015-2016). Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). Helse- og omsorgsdepartementet.