Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen kan bidra til at folk får bo hjemme lenger

Bilde av prosjektgruppe - erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen
I desember 2022 var det samling for pilotprosjektet Erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen, som går i kommunene Frøya og Indre Fosen. Det ble en fin møteplass for erfaringsutveksling, hvor vi også fikk jobbet med opplæringsprogrammet for erfaringsmedarbeidet til det internasjonale prosjektet PIA, med lignende tematikk som pilotprosjektet (Foto: Silje Margrethe).

I mer en ett år har erfaringsmedarbeiderne Marit, Heidi, Line og Randi brukt sin pårørende-, livs- og arbeidserfaring i møte med innbyggere med demens i kommunene Frøya og Indre Fosen. I de to pilotkommunene har de nå fått gode erfaringer med hvordan folk med pårørendeerfaring kan være et nyttig supplement i hukommelsesteamene.

Fortsetter med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen i 2023

Med friske prosjektmidler inn, kan Marit, Heidi, Line og Randi fortsette den viktige jobben som både gir økt livskvalitet til dem de er der for – og viktig kunnskap om hvordan pårørendekunnskap kan implementeres i demensomsorgen. Statsforvalteren i Trøndelag innvilget nemlig en søknad om midler til å fortsette denne satsningen tidligere i høst - og vi er svært glade for at Statsforvalteren ser verdien av prosjektet! De nye midlene har merkelappen innovasjon og fornying.

Bilde av Roger Santokhie
Prosjektleder Roger Santokhie er fornøyd med at prosjektet får fortsette i 2023. Han er sammen med Karl Johan Johansen også med i det internasjonale prosjektet PIA, hvor kunnskap fra pilotprosjektet i Frøya og Indre Fosen kommer til god nytte (foto: Silje Margrethe).

Erfaringsmedarbeiderne har fått tillit hos både personer med demens og pårørende

Da vi hadde forrige prosjektsamling, våren 2022, fortalte de 4 erfaringsmedarbeiderne at personene som hadde takket ja til å få hjelp av dem hadde vist dem en enorm tillit. Noen ganger nesten i meste laget.

I desember 2022 hadde vi ny samling, for å få mer kunnskap om hva som fungerer og hva som kan gjøres annerledes. Både erfaringsmedarbeidere, ledere og andre funksjoner i demensomsorgen var med på samlingen for å utveksle erfaringer i prosjektet. Da kom det fram at også pårørende har fått stor tillit til erfaringsmedarbeiderne.

«De pårørende stoler på erfaringsmedarbeiderne, stoler på at de ser dem på en annen måte enn hva hjemmesykepleien klarer. Hjemmesykepleien følger opp flere», sier en i prosjektet.

En ny rolle i demensomsorgen

Mens erfaringsmedarbeider/konsulent begynner å bli et kjent begrep i rus og psykiatri, var det i oppstarten helt ukjent for dem som jobbet i demensomsorgen i pilotkommunene. Derfor møtte prosjektet noe usikkerhet i tjenesten i starten – skulle de ta oppgaver fra hjemmesykepleien?

Etter hvert ble det klart for dem at erfaringsmedarbeiderne har andre funksjoner og fungerer som en utfyllende del av tjenestene. Hjemmesykepleien har mange de skal besøke i løpet av en dag, og gjerne en del konkrete oppgaver, som å komme med medisiner. Erfaringsmedarbeiderne tilpasser seg etter hver enkelt, både deres rutiner og ønsker. Noen trenger en samtalepartner over kaffekoppen, andre noen som kan være med til legen eller hjelpe til med å handle.

Tid og tillit henger sammen

Erfaringsmedarbeiderne har både en sosial og praktisk funksjon i livene til personer med demens. Det innebærer at de har tid til å bli kjent med hverandre. Erfaringsmedarbeideren blir mer enn ett av mange ansikt som «er innom i døra».  Og de kommer i sine egne klær istedenfor uniform. En annen suksessfaktor er at det har blitt gjort et arbeid i forkant med å matche erfaringsmedarbeider og bruker av lavterskeltjenesten ut fra bla. felles interesser.

«Du får høre ganske mange historier. De er trygge på meg, så de deler mye. På både godt og vondt. Opplevelser fra tidligere i livet sitter jo, så ting kan komme fram i samtaler. Men også hyggelige ting! Minnene kommer fram når du tar dem med i området»

 

Bilde fra et møterom på Hovde gård
I desember møttes prosjektdeltakerne på Hovde gård. Erfaringsmedarbeiderne satte pris på å utveksle erfaringer på tvers av de to pilotkommunene.

Bidrar til at folk kan bo hjemme lenger

Et av formålene med erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen, er å bidra til at folk kan bo lenger. Så langt ser det ut til at det er noe som har fungert. Ved å støtte og hjelpe personene i hverdagen, har Line, Marit, Randi og Heidi bidratt til at folk har fungert bedre i hjemmene sine. Det har de gjort på mange måter – med utgangspunkt i hva hver enkelt har hatt behov for. For eksempel:

  • De har hjulpet til med hverdagslige aktiviteter, som å gå på butikken eller bake brød.
  • De har hjulpet noen med å finne et system for å få i seg nok væske.
  • De har sett at en har hatt behov for et treningsprogram for en stiv hofte.
  • De har vært til stede for å lytte til bekymringer som har vært vanskelig for noen å dele med andre.
  • De har kjennskap til tjenesteapparatet og hvordan man kommer i kontakt med riktig tjeneste til riktig tid

Fikk tilbake troen på at hun kunne gjøre ting selv

Det kan være lett å tenke at med en demensdiagnose så går det bare én vei – det er bare å se på overskriftene i tabloidavisene når de omtaler noen som har fått påvist demens. «Skrekkdiagnosen», «Fikk alzheimersjokk» . Også mennesker som lever med demens kan miste håpet og troen på egne evner.

 

Derfor var det spesielt én historie fra prosjektsamlingen i desember som gjorde inntrykk:

 

En person som har benyttet erfaringsmedarbeider hadde hatt et opphold på sykehjem. Tidligere hadde hun vært veldig glad i å bake, noe hun hadde drevet med i alle de år. Men da hun kom tilbake etter sykehjemsoppholdet hadde hun mistet troen på at det var noe hun kunne drive med. Hun hadde rett og slett gitt litt opp, og tenkt at «nå får jeg ikke til å bake lenger».

Dette fortalte hun til erfaringsmedarbeideren, som på sin side slett ikke hadde mistet håpet. Kanskje fordi hun kjente vedkommende, kanskje fordi hun kjente igjen noe fra erfaringen som pårørende. Kanskje en kombinasjon. I alle fall ble det til at de likevel prøvde seg på litt baking sammen – noe som gikk bare godt.

Så godt gikk det, at etter en periode hvor de to bakte sammen, så begynte damen å bake på egenhånd igjen, helt uten assistanse fra erfaringsmedarbeideren. Mestring er kanskje ikke et begrep du forbinder med demens, men denne historien viser at det kan finnes både mestring, håp og tro også for en som lever med demens.

Erfaringsmedarbeideren kjente damen, og hadde en viss anelse om hva som bodde i henne og hvordan hun kunne reagere på motgang. Hun hadde kanskje sett noe lignende skje da hun var pårørende. Hun hadde tid til å se, lytte, støtte og å bake sammen med henne. Fordi det er jobben hennes.

Pårørendeerfaringen gjør at erfaringsmedarbeiderne kan være i forkant

Etter over et år med pilotprosjekt, begynner refleksjonene rundt hva slags rolle erfaringen fra å være pårørende til noen med demens spiller. Både i kontakt med personene med demens, tjenesteapparatet og pårørende.

For eksempel har de vært gjennom den samme sorgprosessen som de pårørende til dem de hjelper. De har kjent på ulike sorgfaser, og vært igjennom prosessen. De kan også kjenne igjen ting hos dem de møter i jobben fra da de var pårørende selv, som gjør at de kan være i forkant.

Med disse erfaringene kan de også veilede pårørende, for eksempel når det kommer til planlegging. Etter hvert som demensdiagnosen skrider fram, kan det bli vanskeligere å planlegge framover.

«De kan bli stresset om du sier «den og den kommer til helga», de klarer ikke å skjønne når helga er i forhold til i dag. Det blir viktigere at personen kommer, og de blir stresset for å få alt i stand. De fleste er i nuet.»

Ved å ha erfart denne typen stress tidligere, kan de veilede pårørende i hvordan de gjør avtaler i praksis, slik at de forhindrer at mor eller far blir stresset av at de kommer på besøk.

Talsperson for personer med demens

I pilotprosjektet har det vært fokus på å prøve ut rollen som erfaringsmedarbeider i demensomsorgen, blant annet med mål om å forebygge ensomhet. I løpet av månedene som har gått, har de opplevd at den rollen innebærer mange ulike ting.

At de er såpass tett på folk, og lærer dem å kjenne i hverdagen, gjør at de også skjønner hva personene de hjelper både ønsker og trenger. Det har gjort at de i noen tilfeller også har blitt til en talsperson for brukerne, både i kommunikasjon med tjenesteapparatet og med pårørende.

Det er også en rolle vi kan kjenne igjen når det gjelder erfaringskonsulenter innen psykiatri og rus, og slik sett et interessant funn.

Bilde av Heidi
Heidi er en av de fire erfaringsmedarbeiderne i pilotprosjektet. Hun og de andre erfaringsmedarbeiderne viser stort engasjement for jobben og er med i et viktig pionérarbeid som kan bli en del av fremtidens eldreomsorg.

Opplæringsprogram for erfaringsmedarbeidere

Nært koblet til dette pilotprosjektet, er et prosjekt KBT Fagskole jobber med, PIA (Erfaringsmedarbeidere som en innovativ kraft i Advocacy i demensomsorg). Det internasjonale prosjektet, som er finansiert av Erasmus+, skal blant annet utvikle et opplæringsprogram for erfaringsmedarbeidere i demensomsorg.

Her er erfaringene fra pilotprosjektet i Frøya og Indre Fosen svært nyttige. På samlingen i desember gikk vi gjennom både rekrutteringsplan og opplæringsopplegget slik at prosjektdeltakerne kunne komme med innspill. For eksempel at jobben krever interesse, tålmodighet og livserfaring. Og at du kan være litt «rund og raus» og bør være trygg i deg selv – for det kan komme fram sterke historier fra fortiden i jobben.

Bilde fra foredrag
Gjennomgang av opplæringsprogram for erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen

Kunnskap om ulike former for demens kan være viktig for erfaringsmedarbeidere

Selv om en erfaringsmedarbeider har mye kunnskap om hvordan det er å leve tett på noen med demens, så vet du ikke alt om ulike former til demens eller alle forhold rundt sykdommene. Derfor var erfaringsmedarbeiderne gjennom en opplæring før de begynte å jobbe med brukere i pilotprosjektet, hvor de blant annet gikk gjennom hvordan man bør kommunisere med noen som har demens.

Etter å ha jobbet som erfaringsmedarbeidere en god stund, vet de nå mer om hva slags kunnskap de har behov for i jobben, og kunne komme med gode innspill på den opplæringen prosjektleder Roger Santokhie med flere har utarbeidet.

På programmet er en gjennomgang av ulike typer demens, og hvordan det utarter. For eksempel at noen blir veldig stille mens andre blir veldig «bablete». At det varierer hva slags type hukommelse man taper ut fra ulike former. At noen registrerer hva de rundt dem gjør, men ikke hva de selv gjør.

I erasmusprosjektet er det med organisasjoner fra både Romania, Hellas og Italia i tillegg til Norge. Opplæringsprogrammet vil bli oversatt og tilpasset til de ulike landene. Det blir spennende å se hva det lille pilotprosjektet kan føre til å demensomsorgen, ikke bare i Norge, men også i flere land i Europa i framtiden.

Bilde av prosjektgruppe - erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen
Pilotprosjektet erfaringsmedarbeidere i demensomsorgen er godt forankret på ledernivå, og ledere fra både Frøya og Indre Fosen har vært med på prosjektsamlingene. De skryter gjerne av jobben erfaringsmedarbeiderne gjør, og håper flere kan dra nytte av erfaringsmedarbeidere i framtiden. På bildet er alle som deltok på samlingen i desember, med unntak av Karl Johan i KBT som måtte reise tidligere og fotografen.