Planlagt behandlingsstudie av pasienter med kronisk klasehodepine
Planlagt behandlingsstudie av pasienter med kronisk klasehodepine
Ansvarlige i KBT: Anne Hirrich og Tora Leinan
På oppdrag av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine har KBT gjennomført en kvalitativ forstudie i forbindelse med planleggingsfasen av en behandlingsstudie på kronisk klasehodepine. Hensikten med behandlingsstudien er å avklare om avansert kirurgisk inngrep med dyp hjernestimulering kan være effektiv som behandling. Formålet med forstudien er å undersøke hvordan representanter for pasienter med kronisk klasehodepine reflekterer omkring etiske og praktiske aspekter vedrørende planlagt studiedesign. Hensikten er å bidra til brukerinvolvering og -medvirkning i den planlagte behandlingsstudien.
Metode
I perioden desember 2021 til februar 2022 gjennomførte KBT tre fokusgruppeintervju med totalt 10 deltakere. I samtalen ble det vektlagt hvordan deltakerne oppfatter beskrivelsen av behandlingsstudien i informasjonsskrivet, samt deltakernes betraktninger og refleksjoner rundt de etiske aspektene i studien.
Intervjumaterialet ble tematisk analysert med utgangspunkt i det overordnede arbeidsspørsmålet «Hva er deltakernes betraktninger med hensyn til gjennomføring av den planlagte behandlingsstudien?» Resultatene er presentert tredelt:
- Deltakernes betraktninger rundt nyttig og hensikt med studien
- Fordeler og utfordringer med studien
- Betraktninger rundt gjennomføring av studien.
Funn i forstudien
Hovedfunn i forstudien er at deltakerne er positivt stilt til studien ved at de ønsker med kunnskap om sykdommen og behandlingsmetoder. Samtidig medfører studien en potensiell risiko knyttet til det kirurgiske inngrepet og mulig bivirkninger. Tidsaspektet ved behandlingsstudien ble først og fremst betraktet som langvarig av deltakerne, men i samtale med hverandre kom de frem til at varigheten er hensiktsmessig for å oppnå gode og nyttige resultater. Interessant er at deltakerne anser risikoen for egen helse som et mindre onde enn utfordringene de møter i hverdagen med klasehodepine. Denne holdningen er svært viktig å ta hensyn til ved rekruttering av studiedeltakere slik at det etiske aspektet blir ivaretatt.
Et annet hovedfunn er knyttet til studiedeltakernes egeninnsats i behandlingstiden. Spesielt føring av hodepinedagbok ble trukket frem som en ekstra belastning ved at dette bidrar til forsterket oppmerksomhet rundt sykdommen. I tillegg kan det medføre praktiske utfordringer å føre logg når det oppleves anfall på natten. For å sørge for gode resultater og unngå en overbelastning av studiedeltakerne bør denne metoden videreutvikles samt innebære konkret veiledning hva som forventes å notere i hodepinedagboken.
Et tredje hovedfunn handler om oppfølging av studiedeltakere og pårørende. Overordnet har deltakerne gitt positiv tilbakemelding til den planlagte oppfølgingen, men har stilt ytterligere spørsmål til studiedeltakeres ulike behov, for eksempel i forbindelse med reise til sykehus, tilgjengelig kontaktperson under behandlingsstudien og informasjon til pårørende. På bakgrunn av deltakernes refleksjoner foreslår vi å opprette deltakergrupper for studiedeltakere og pårørende. Deltakergruppen kan være et lavterskeltilbud organisert av studiedeltakerne, men med støtte fra studiegruppen. Hensikten med slike grupper er hovedsakelig å skape en arena hvor en kan være sammen om sykdommen og opplevelsen av studiedeltakelse.