Vi har signert avtale med King’s College London! Nå skal vi forske på recovery sammen
Internasjonal samarbeidsavtale er i havn
Hvordan kan recovery bli implementert i helse- og velferdstjenester? Hvordan er CHIME-modellen (se faktaboks) forankret i denne utviklingen?
Det er blant spørsmålene vi stiller i forskningsprosjektet om CHIME-modellen vi er i gang med, i samarbeid med anerkjente King’s College London. Prosjektet har også som formål å styrke samarbeidet mellom tjenestene, kommunale og nasjonale systemer/myndigheter og brukerne av psykiske helsetjenester.
Rett før jul fikk vi endelig signert samarbeidsavtalen i det internasjonale prosjektet, slik at vi nå kan komme ordentlig i gang med arbeidet. Det er en milepæl for prosjektet.
– Selv om vi manglet noen av formalitetene i prosjektet har vi jobbet forberedende. Vi har utarbeidet en forskningsprotokoll med prosjektbeskrivelse, plan for gjennomføring av feltarbeidet og forskningsdesign. Recovery-feltet er fortsatt et nytt temaområde for meg og jeg har brukt tiden til å bli kjent med recovery-konseptet og fagfeltet. At vi har landet avtalen med King’s College har dog en ekstra motiverende effekt på meg som prosjektmedarbeider og -koordinator. Det er motiverende å vite at vi etter nyttår kan gå i gang med gjennomføringen av datagenerering.
Prosjektmedarbeider, Anne Hirrich
Hva er CHIME-modellen?
CHIME-modellen er utformet av blant andre vår prosjektpartner, Dr. Mary Leamy ved King’s College London. Dr. Leamy og hennes medarbeidere har jobbet med å operasjonalisere recovery-konseptet. De har identifisert fem overordnede recovery-prosesser:
- Connectedness – Tilknytning
- Hope – Håp
- Identity – Identitet
- Meaning – Mening
- Empowerment – Egenmakt
CHIME-prosjektet styrker forholdet mellom KBT og King’s College London
KBT har samarbeidet med den fremragende forskningsinstitusjonen tidligere, og med den nye samarbeidsavtalen kan vi styrke dette forholdet ytterligre.
– Det er godt å kunne reetablere og videreutvikle dette samarbeidet. Det faglige miljøet ved King’s College har en høy internasjonal anerkjennelse som gir prosjektet en faglig tyngde.
Initiativtaker til prosjektet, styreleder i KBT, Karl Johan Johansen (avbildet øverst i saken)
CHIME-prosjektet består av 3 deler:
- Et litteraturstudie utført av Dr. Mary Leamy ved King’s College London
- En undersøkelse (case-studie) av hvilke former for barrierer, men også pådrivere, som underbygger bruken av CHIME-modellen og implementeringen av recovery-orienterte prinsipper. Undersøkelsen vil bli etterfulgt av dialogmøter for å diskutere funn og utvikle anbefalinger for videre arbeid med CHIME-modellen og recovery-orienterte arbeidspraksiser. Dette arbeidet blir utført av prosjektmedarbeidere i KBT, med rådgivning fra våre engelske samarbeidspartnere.
- Formidling av resultater til blant annet forskere og beslutningstakere
Pilotprosjekt: Case-studie
I pilotprosjektet vil vi undersøke tre ulike case som jobber med recovery i dag, først og fremst i Trondheims-området. Vi vil både bruke intervju og observasjon som metode for å finne ut hva slags arbeidsprosedyrer og -praksiser de har. Det praktiske arbeidet vil komme i gang på nyåret i 2021.
Pilotprosjektet skal legge opp til et fremtidig prosjekt som favner hele Norge. KBT har fått kvalifiseringsmidler fra regionalt forskningsfond (RFF) med formål om å være rustet til å kunne fremme en søknad om dette.
Med studien vil vi jobbe for å
- identifisere utfordringer og pådrivere knyttet til implementering av recovery-orienterte praksiser i helse- og velferdstjenester i Norge
- å kunne si noe om foreløpige og innledende teorier om hvilke praksiser tilsynelatende fungerer, for hvem og ved hvilke omstendigheter og situasjoner
For å jobbe mot de to overordnede målene har vi formulert tre forskningsspørsmål (arbeidsspørsmål), som danner utgangspunkt for den videre metodiske utformingen i casestudien:
- Hvilke former for iverksetting av CHIME-modellen kan vi identifisere i de tre valgte organisasjonene?
- Hvilke arbeidsprosedyrer og -praksiser arbeider de ansatte med i forbindelse med å implementere recovery og CHIME?
- Hvilke erfaringer har brukere med recovery-orienterte praksiser og tjenester?
Ønsker å bidra til mer målrettet utvikling av recovery-tekning på alle nivå
For at recovery skal kunne finne sted må det utvikles på flere samfunnsnivå. Det må være forankret på et systemnivå, tjeneste- og tiltaksnivå, samt individnivå hos brukere og tjenesteytere. Prosjektet vil kunne bidra med å gi ansatte i, og brukere av helse- og velferdstjenester, en mulighet til å påvirke utviklingen av dette nasjonale arbeidet. Vi håper at prosjektet vil påvirke videreutviklingen og integrere recovery i nasjonale helseretningslinjer og kan danne et utgangspunkt for fremtidige handlingsplaner.
For ansatte i helse- og velferdstjenester kan økt nasjonalt fokus bety en tydeligere målrettet utvikling frem mot felles recovery-tenkning. Vi håper at prosjektet kan bidra til at kommunale og nasjonale systemer tilrettelegger for å videreutvikle recovery-tilbud. For brukerne av helse- og velferdstjenestene kan prosjektets utfall bety en forbedring i tjenestetilbudet, i form av et variert tjenestetilbud og tilpasset til forskjellige typer personlig recovery.
Bakgrunn for prosjektet
Konseptet recovery er godt etablert internasjonalt, og er blant annet inkludert i Verdens helseorganisasjon sin handlingsplan for mental helse 2013-2020. Det er imidlertid utfordringer knyttet til det å implementere recovery-konseptet i godt etablerte helsetjenester og -systemer. Dermed er det et behov for å undersøke hvordan tjenester og systemer kan integrere en recoverybasert tilnærming samt hvordan å oppnå recovery-målrettede resultater.
I Norge tilsier de nasjonale retningslinjene for psykisk helsearbeid at sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør være forankret i tjenestene, men CHIME-modellen er ikke spesifikt nevnt (Helsedirektoratet, 2014, s. 11)
Selv om «Recovery» har fått økt fokus i helsetjenestene i Norge, er det fortsatt store forskjeller mellom kommunene og mellom de ulike deler av tjenestene. Noen kommuner har opprettet såkalte «Recoveryteam» og har begynt å anvende CHIME-modellen, men det ser fortsatt ut til å være i en tidlig fase. I en nylig undersøkelse mener 74 prosent av kommunene at tjenestetilbudet i stor eller veldig stor grad recovery-orientert, 25 prosent mener tjenestetilbudet til en viss grad er recovery-orientert, mens to prosent av kommunene mener tjenestene er i begrenset grad recovery-orientert (Nordaunet 2019).
Denne artikkelen er skrevet av Anne Hirrich, medarbeider i CHIME-prosjektet, og Silje Jørgensen, informasjonsmedarbeider i KBT.