Blogg: Tre måter å bli fanget av kritikeren (del 2)

I forrige blogg skrev jeg om den indre kritikeren, og hvordan du kan bli fri fra den. Kort oppsummert er det tre steg:

1. Utforsk og lær alt du kan om akkurat DIN indre kritiker, slik at du kan…
2. Lære deg å kjenne den igjen i hverdagen, for så å…
3. Lære deg å ikke bli fanget av den

Hva mener jeg med å bli «fanget» av kritikeren?

Du har gått i fella om du på ett eller annet vis lar deg dra inn av kritikken. Enten tror du på innholdet, eller du prøver å argumentere eller protestere mot det den sier. Du lar kritikeren sette premissene.

Her er tre forskjellige måter vi lar kritikeren få grep om oss:

1. Kollaps

Dette er når du får et kritikerangrep og du tror på det den sier om hvor udugelig og fæl du er.

Da kjenner du deg akkurat slik: udugelig og fæl. Du tenker du er håpløs, og ingen vil noensinne kunne elske en som deg.

Du er nå fanget fordi du tror på det kritikeren sier.

Og kanskje prøver du å legge deg langflat for å be om nåde, slik at du gjerne smører på litt ekstra om hvilke feil du har gjort.

2. Rasjonalisering

Dette er når du prøver å argumentere med kritikeren.

Dette kjennes typisk ut som en frustrerende og fånyttes grubling og indre dialog: Kritikeren sier du er udugelig og fæl, mens en annen del av deg prøver å være rasjonell og si noe slikt som at «nja, det jeg gjorde var kanskje ikke så bra, men hun gjorde noe som heller ikke var bra, og dessuten….» Slik sitter du og grubler og kjemper fram og tilbake med deg selv.

Du tror kanskje der og da at du kommer noe sted med det, men i praksis står du fast.

Man kan ikke tenke seg fri fra kritikeren, for kritikeren blir aldri fornøyd. Uansett hvor gode argumenter du har vil du aldri føle at du «vinner» denne diskusjonen. Den går på kritikerens premisser.

3. Protestkamp

Denne versjonen ser på overflaten ikke ut som at du blir fanget, men det er en illusjon. Dette er når du får beskjed fra din indre kritiker om at du ikke må spise et kakestykke til, så derfor spiser du to til!

Du bruker altså energi på å gjøre det motsatte av det kritikeren sier, og det betyr at du ikke er fri.

Hvis du var fri, ville du ikke tenkt noe mer over det, og om du tar et stykke til eller ikke er det fordi det føles riktig for deg, og ferdig med det.

Hvilken måte er mest vanlig for deg? Det behøver ikke være bare en. Det kan være alle tre i tett rekkefølge.

For eksempel:

Jeg bestemmer meg for å kjøre på med et tonn sjokolade (protestkamp), for deretter å gruble over hvorfor jeg gjør slikt når jeg bare blir kvalm, mens jeg prøver å si til meg selv at kan det være så farlig da? Jeg fortjener jo å nyte livet litt, og hva gjør det med en liten utskeielse av og til (rasjonalisering). Deretter føler jeg meg kanskje helt forferdelig og full av selvforakt (kollaps).

Tror du at du trenger kritikeren?

Mange tenker at kritikeren faktisk er noe de trenger. De forestiller seg at uten den vil de bli helt ukritisk og ta dårlige beslutninger. På en måte er dette sant, eller rettere sagt, det var sant en gang i tiden. Det er når barn sosialiseres at de integrerer kritikeren, og i den prosessen er det sannhet i akkurat dette. Før vi lærer oss å være empatiske med andre, å ta ansvar, og å forstå hvorfor vi trenger visse regler, må foreldre og lærere være strenge for å få oss til å ikke gjøre ting som for eksempel kan skade andre. Det er denne strengheten som vi tolker som at det er noe galt med oss, og som vi gradvis tar til oss sammen med reglene for oppførsel.

Men de fleste voksne kan selvsagt helt fint regulere sin egen oppførsel uten å bli skammet for det. Alt det som kan synes verdifullt i det kritikeren kommer med – bevissthet om svakheter du har, ting du kan gjøre bedre osv. – vil du fremdeles ha tilgang til.

Uansett forsvinner nok ikke kritikeren helt, ihvertfall ikke med det første. Du vil trolig fortsatt oppleve angrep og tanker som kommer fra kritikeren. Forskjellen er at du ikke lenger lar det påvirke deg negativt. I stedet for å føle deg liten og håpløs, kan du bruke det kritikeren kommer med for å bli et mer selvbevisst menneske.

Hvordan bli fri?

Når du blir bevisst og vant til hvordan kritikeren opererer i deg – og hvordan du lar deg bli fanget – blir du etterhvert i stand til å se det mens det skjer. Da kan du velge å ikke engasjere deg i noen form for interaksjon med kritikeren, og rett og slett rette oppmerksomheten mot noe annet.

Du må forandre relasjonen din til kritikeren, og det betyr at du må finne en måte å erstatte dine vanlige måter å bli fanget på med noe annet.

I neste artikkel går jeg gjennom noen tips for å endre på din relasjon til kritikeren