Det finnes nesten alltid rom for medvirkning  

Bilde av Juni Raak Høiseth, ungdommer i ressursgruppe Håkon og Oliver samt forsker Petter Viksveen
Prosjektleder Juni Raak Høiseth sammen med to av ungdommene i prosjektets ressursgruppe: Håkon og Oliver, og forsker Petter Viksveen. I Rom for medvirkning har vi igjen fått bekreftet hvor viktig god informasjon er for god brukermedvirkning. Vi har også sett at det kan være noen ekstra utfordringer rundt brukermedvirkning når det kommer til minoriteter. Oppdagelsen førte til at prosjektet ble utvidet, og det ble blant annet gjennomført egne intervju med transpersoner for å få fram deres tanker om brukermedvirkning.

I prosjektet Rom for medvirkning utvikler vi en veileder for behandlere i psykisk helsevern, slik at de kan sikre god medvirkning for barn og unge.  Veilederen vil gi forslag til konkrete løsninger og tiltak som helsemyndigheter og den enkelte klinikkledelse kan gjøre nytte av.  Målet er å publisere og distribuere veilederen i 2024.  

Brukermedvirkning for å fremme brukermedvirkning  

Anbefalingene er basert på helsepersonells og ungdommers erfaringer, som vi har hentet inn gjennom intervju og workshops. Nøkkelen til hele prosjektet har vært dialog og å se etter løsninger sammen. Veilederen/ressursheftet vil inkludere konkrete råd for hva som kan gjøres for å ivareta brukermedvirkning innenfor de eksisterende strukturelle rammene. Gjennom veilederen ivaretas både ungdommenes og helsepersonells behov.  

En utfordring kan være å få til reell brukermedvirkning innenfor de strukturelle rammene til tjenestene. Man vil, men vet ikke alltid helt hvordan man skal få det til. Derfor har ungdom og helsepersonell satt seg sammen for å diskutere løsninger og hindringer. Denne metoden har allerede ført til reell brukermedvirkning gjennom de intervjuene vi har gjort. Barn og unges stemme har blitt hørt av både prosjektgruppen og de fagpersonene som har vært med i workshops.  

«Vi ser at det blir en samtale mellom ungdommene og helsepersonell hvor de stiller spørsmål til hverandre. I noen tilfeller har det gitt en gjensidig større forståelse.», sier prosjektleder Juni Raak Høiseth   

  

Foreløpige funn om brukermedvirkning 

Etter å ha gjennomført intervju og workshops, kan vi si noe om foreløpige funn. De første resultatene tyder på at verken helsepersonell eller ungdommene har helt klart for seg hvordan begrepet brukermedvirkning kan eller skal forstås.    

Begge gruppene trekker fram at det i stor grad handler om samarbeid, og at det er viktig med gode og trygge relasjoner for at et samarbeid skal fungere godt. Helsepersonell opplever ofte at de har mangelfulle ressurser og kort tid til å gjennomføre utredning og behandling. Det kan gå på bekostning av god brukermedvirkning. Gjennom prosjektet har vi fått mange innspill på hva som skal til for å bygge gode og trygge relasjoner innenfor de eksisterende rammene.   

God informasjon er viktig for god brukermedvirkning 

For å få til god medvirkning er det helt essensielt at det blir gitt nok informasjon underveis i hele prosessen, både i forkant, underveis og ved avslutning av behandling. Dette samsvarer med andre type undersøkelser vi har bidratt i, eksempelvis evaluering av pakkeforløp.   

Prosjektet Rom for medvirkning har åpnet opp for interessante og viktige dialoger og refleksjoner om ulike relevante problemstillinger, og konkrete råd. Eksempler er hvordan brukermedvirkning kan ivaretas på en god måte også i utfordrende situasjoner slik som ved tvang, psykose, rusmisbruk, og når det er fare for liv og helse. Det finnes som regel alltid rom for medvirkning!   

Som regel? "Ja, vi har ingen funn på at medvirkning IKKE er mulig. De sier at medvirkning som regel alltid er mulig, men noen ganger bare i begrenset grad.", sier Juni.

Egne utfordringer for minoriteter  

Vi fant at det var noen ekstra utfordringer når det kommer til brukermedvirkning for personer med ulike etnisk og kulturell tilhørighet, og for transungdommer. Disse unge møter på noen andre type problemstillinger enn annen ungdom. Derfor har vi utvidet prosjektet, blant annet ved å intervjue ni transungdommer.   

 

Datagrunnlag og metode 

Prosjektleder Juni Raak Høiseth fra KBT og forsker Petter Viksveen fra Universitet i Stavanger har til nå gjennomført 16 intervjuer med til sammen 65 deltakere, inkludert 42 ungdommer og 23 helsepersonell ulike steder i landet. Vi intervjuet først helsepersonell og ungdommer i grupper, hver for seg. Deretter gjennomførte vi workshop der helsepersonell og ungdommer var samlet.  

«Jeg oppfattet at interessen for å være med i prosjektet blant fagpersoner har vært stor. Vi har fått tilbakemeldinger på at det har vært interessant å være med. Å få reflektere over egen praksis i intervjuene virket til å ha betydning for dem. Det er ikke så ofte de har tid i hverdagen til å reflektere på denne måten.  Jeg opplever at de har syntes det har vært spennende å være med på», sier prosjektleder Juni Raak Høiseth.

Ungdommene som har deltatt på intervjuene har også kommet med tilbakemeldinger på at de synes det har vært spennende å delta, og at det er betydningsfullt for dem å få muligheten til å dele erfaringene sine på denne måten.    

Bilde av Juni Raak Høiseth
Prosjektleder Juni Raak Høiseth brenner for brukermedvirkning for barn og unge. Hun har blant annet ledet prosjektet Min stemme teller. Idéen til prosjektet Rom for medvirkning, kom da hun satt og jobbet med masteroppgaven sin. Den handlet om ungdommenes erfaring med brukermedvirknig i pakkeforløp.

Ressursgruppe med viktige innspill

I utgangspunktet hadde vi tenkt å kun ha workshops med begge grupper samtidig. Så ble det tidlig klart, blant annet gjennom en samling med prosjektets ressursgruppe, at vi burde ha intervju med gruppene hver for seg først. Slik tilrettelegger vi for at folk skal tørre å si akkurat det de mener. Intervjuene kunne i tillegg bidra til å avdekke temaer som burde bli tatt opp i workshopene.  

 

Plan om å ferdigstille veileder i 2024

Etter planen avsluttes prosjektet sommeren 2024. Nå er vi i sluttfasen av intervjuer, og videre framover skal intervjuene og det som kom fram i workshopene analyseres.   

Veilederen som prosjektet skal munne ut i, blir utviklet i flere omganger. Først blir et utkast utformet basert på analysene av datamaterialet fra prosjektet. Deretter vil prosjektets ressursgruppe komme med innspill på utkastet. Ressursgruppen består av ungdom med egenerfaring, helsepersonell, forskere og personer fra brukerorganisasjoner. Det skulle bare mangle at et prosjekt om brukermedvirkning også HAR brukermedvirkning.  

Ressurshefte, video, podkast og artikler  

 Etter diskusjon med ressursgruppa vil veilederen/ressursheftet bli ferdigstilt. I tillegg skal vi lage noen korte filmer på 3-4 minutter om hovedfunnene i prosjektet samt en podkast om prosjektet og metoden. Målet er også å få publisert noen artikler basert på datamaterialet i vitenskapelige tidsskrift.   

Bilde av Petter Viksveen og Juni Raak Høiseth
Forsker Petter Viksveen (UiS) og prosjektleder Juni Raak Høiseth (KBT) jobber sammen i flere prosjekter om barn og unge.

Denne saken er skrevet av Juni Raak Høiseth og Silje Jørgensen.