Hvordan skape innenforskap blant ungdom?

To jenter som holder foredrag (bilde)

Marit Elise og Andrea delte sine erfaringer med å lage plass til ungdommer

I samarbeid med KBT, brukerorganisasjoner og kompetansesentre, inviterte Statsforvalteren i Trøndelag Trondheim kommune til et dialogmøte 6. oktober.  Møtet var for feltet psykisk helse, rus og vold. Tema for samlingen var blant annet hvordan man kan skape innenforskap for ungdom og voksne.

Marit Elise og Andrea, som er med KBT sin ressursgruppe for brukermedvirkning for barn og unge, holdt foredrag på dialogmøtet. Der fortalte de om sine erfaringer med hvordan Plassn, et lavterskel treffsted for ungdom, aktivt jobbet med inkludering av ungdommer da det var i drift. Selv om prosjektet med Plassn nå er avviklet, delte Marit Elise og Andrea sine erfaringer med betydningen av Plassn med stor entusiasme.

Åpenhet, medvirkning, trygghet og fellesskap 

Marit Elise og Andrea har begge vært aktive deltakere på Plassn i store deler av tiden stedet var i drift. For et lydhørt publikum bestående av personer som jobber innen psykisk helse og rusfeltet, brukerorganisasjoner, NAV og andre aktuelle fra Trondheim kommune, fortalte de om betydningen av kjerneverdiene til Plassn: åpenhet, medvirkning, trygghet og fellesskap.  

Inkludering via mat

Plassn var et sted som vektla åpenhet. Stedet var for alle uansett bakgrunn, kultur eller allergier. Marit Elise, som selv har cøliaki, vektla betydningen av at det på Plassn ble servert gratis mat og at det alltid ble tilrettelagt slik at det var mat som alle kunne spise.  

Var det noen som ikke kunne spise kjøtt, ble laget alternativer til dem.

“På torsdagene, som var den faste vaffeldagen, måtte vi lage tre forskjellige vaffelrører slik at alle kunne spise”, fortalte Marit Elise. Andrea understrekte viktigheten av at alle måtte få muligheten til å delta under måltidene. “Kan du ikke spise det som blir servert, blir du med ett ekskludert fra fellesskapet”.

Marit Elise, Andrea og Katie
Marit Elise og Andrea sammen med Katie Wikstrøm i KBT. Katie jobber mye med nettverk om brukermedvirkning, og er blant annet koordinator for Ressursgruppe brukermedvirkning i Midt-Norge

På Plassn har det vært stort fokus på medvirkning fra ungdommene som brukte stedet. Dette trakk begge jente fram som viktig. I prosjektet En ainna plass, var ungdommer involvert fra start til slutt.  

Betydningen av å si “hei”

På Plassn utviklet det seg til å bli en slags obligatorisk kultur der alle sa “hei” og hilste på hverandre når man kom inn. Det kan virke som en liten ting, men bare det med å si “hei” til hverandre har ifølge jentene stor betydning for at man føler seg sett og inkludert. På Plassn visste alle hvem alle var og flere utviklet nye vennskap på stedet.  

Andrea, som også har hatt praksis på Plassn, kom med eksempel på hvordan hun pleide å inkludere nye inn i fellesskapet:  

 

“Det var en gang det kom inn ei ny jente, da gikk jeg bort til henne og sa: “Hei” siden hun så litt usikker ut. Jeg kjente henne fra før, og visste hvordan hun var. Så da tok jeg henne til sofaen slik at vi kunne sitte ved siden av de andre ungdommene. Etter hvert som jeg så at hun ble mer og mer trygg i samtalen kunne jeg gå og finne på noe annet. Da førte jeg henne inn i fellesskapet og samtalen på en indirekte måte hvor hun ikke følte seg som en byrde. Pluss det at jeg er ungdom har mye å si. Man vil vel kanskje ikke at en voksen skal komme og sette seg ved deg i sofaen og holde samtalen gående”?  

 

Viktig å kunne oppleve trygghet og tilhørighet

Jentene fortalte også at noe av forskjellen med Plassn og andre fritidstilbud var at det på Plassn var mulig å prate med hverandre. I det åpne fellesrommet ble det ikke spilt kjempehøy musikk og det opplevdes som trygt, oversiktlig og rolig. Stedet hadde til gjengjeld flere andre rom som man kunne benytte både til å spille musikk, studio der man kunne lage musikk og et eget kunstrom der de kunne tegne og male hvis de ville det. På det viset var det også mulig å trekke seg litt unna hvis man ønsket det.  

Begge jentene formidlet at det er viktig at det finnes ungdomsklubber og lavterskeltreffsteder som ungdommer kan oppsøke og at dette kan bidra til å redusere utenforskap, rusbruk og kriminalitet. Det er viktig å ha et trygt sted der man opplever tilhørighet! Avslutningsvis sa de at de veldig gjerne skulle hatt Plassn tilbake.