Kritikk mot Recovery

Tekst: Christina Kildal og Elisabeth Asphaug Rauboti.

Recovery - et relativt nytt begrep for mange

Recovery som tenkning og praksis har også vært preget av skepsis og kritikk. Først og fremst bunner det i at begrepet er diffust og abstrakt både når det gjelder definisjon og praktisk utførelse. Da det i stor grad dreier seg om hver enkelt person sin forståelse av egen prosess, blir det umulig å utarbeide generelle retningslinjer for recovery-orientert praksis som er konkrete nok, noe som fører til utfordringer med implementering for helsetjenestene.

Motebegrep?

I tillegg er dette et relativt nytt begrep som krever tid for å innarbeides. Flere tjenesteytere avskriver recovery som nok et begrep «i vinden» eller som et nytt navn på allerede eksisterende verdier, og mener derfor at de alltid har jobbet på denne måten. Dette med begreper er også et tema for brukergruppen; har man samme forståelse av recovery? Bruker man hverdagslige begreper det er lett å identifisere seg med? Begreper som drømmer, verdier og fremtidshåp kan for mange bli så svevende at en recoverybasert tilnærming vil kunne oppleves fremmed og for lite håndfast til at behandlingen blir hjelpsom.

 

Ansvar og diagnosefokus

Noe av den mest fremtredende kritikken er hvorvidt recoveryorientert praksis fører til ansvarsfraskrivelse fra tjenesten og at brukeren blir for mye overlatt til seg selv med for lite hjelp. Da selvstyring og individuelle forståelser er særlig vektlagt i en recoveryprosess, kan det utgjøre en utfordrende balanse for tjenesteyter mellom det å gi ansvarsfrihet og hjelpe-/støttetiltak, og det å gi brukeren selvstyring og utviklingsmuligheter.

I tillegg beveger recovery seg bort i fra fokus på diagnoser, noe som har gitt grunn til bekymring for at brukere og pårørende lett kan miste rettigheter i behandling eller at rettighetene havner i skyggen til fordel for dette egenansvaret. Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) sier i et intervju hos Erfaringskompetanse, at recovery undergraver de som har det verst; det å bli en ressurs og rusfri holdes frem som det eneste som gjelder i recovery, og dette fører til at motivasjonen forsvinner hos de som ikke greier å komme i gang med å styre sin egen bedringsprosess.

Han peker på at recovery-bevegelsen tjener mye penger på store ord, foredrag og bøker, uten at det fører til et bedre hjelpetilbud for brukere. Et dilemma man kan trekke ut av dette er balansen mellom å møte brukeren der vedkommende er her og nå, og det å tenke drømmer, mål og fremtid; får brukeren nok tid på seg? Denne balansen handler om kombinasjonen av recovery-baserte metoder og andre metoder, og mest av alt handler det om timing i prosessen.

 

Menneskerettigheter og sosial rettferdighet

Den brukerstyrte organisasjonen Recovery in the Bin, har vært ledende innenfor det kritiske blikket på recovery. De skriver at:

Vi har sett oss lei på måten tjenestene og politikken benytter recovery som et virkemiddel for å disiplinere og kontrollere de som prøver å finne sin plass og sin vei i livet, å leve slik de ønsker og takle de reelle psykiske utfordringene de har i hverdagen. Vi tror på menneskerettigheter og sosial rettferdighet! [Egen oversettelse].

De mener at grunnprinsippene i recovery er verd å ivareta og kjempe for, herunder autonomi og selvbestemmelse, men at det er koloniseringen av recovery i tjenestene og politikken som undergraver disse. Her ligger noe av kjernen til kritikken av recovery; at prinsippene recovery innebefatter verken kan samles i en «one-size-fits-all»-metode eller måles. Mange stiller seg derfor kritiske til hvor realisert recovery blir innen klinisk recovery, hvor det nettopp skal benyttes måleinstrumenter for blant annet bedring og symptomlette.

 

Individ- vs samfunnsperspektiv

Videre har det også vært, særlig innen forskning, bekymring for at man glemmer det sosiale aspektet bak det sterke individfokuset i samfunnet og i psykisk helsetjenester. Den sosiale konteksten har stor betydning for menneskers helse, og som tidligere nevnt argumenteres det derfor for i større grad å se psykisk helse- og rusutfordringer som et samfunnsproblem, noe som i praksis kan komme i konflikt med recovery-filosofiens fokus på iverksetting av egne ressurser og styring i eget liv. Mange frykter derfor at aspekter som omhandler relasjoner, sosiale samspill, arbeidslivet og bolig ikke blir tatt tak i og heller undergraves, noe som kan gi utilstrekkelig utbytte behandlingen og være hemmende i bedringsprosessen.

 Ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige instanser

• ImROC (Implementing Recovery through Organizational Change) – Jobber sammen med brukere, fagpersoner, ulike samfunnsaktører og befolkningen for øvrig med å utvikle systemer, tjenester, tiltak og kulturer som støtter opp om recovery-praksis og -kultur i samfunnet. Holder til i Nottingham.
• Scottish Recovery Network – Jobber med å formidle kunnskap om psykisk helse og recovery og initiere og styrke recovery-prosesser i samfunnet, gjennom sosiale medier, video-, lyd- og litteraturressurser, verktøy, kunnskapsoverføring, likepersonsarbeid og forskning. Holder til i Glasgow.
• The Yale Program for Recovery and Community Health (PRCH) – En av de internasjonalt ledende aktørene som arbeider for operasjonalisering og implementering av recovery-tenkning i tjenester og samfunnet. De driver forskning, opplæring, evalueringer og politisk arbeid om recovery på områdene psykisk helse, rus, sosial inkludering og helseforskjeller. Programmet holder til ved Yale School of Medicine.
• South West Yorkshire Partnership Recovery Colleges – Driver en rekke ulike kurs i recovery som omhandler både selvstyrking i egen recovery-prosess og opplæring/edukasjon i recovery-filosofien. Holder til i Yorkshire.
• The World Association for Psychosocial Rehabilitation (WAPR) – En uavhengig internasjonal organisasjon bestående av helsearbeidere innen psykisk helse fra hele verden. Organisasjonen har som mål å spre prinsipper og praksis i psykososial rehabilitering, gjennom blant annet konferanser rundt om i verden.
• RecoveryCafè – Driver felles møteplass for mennesker med utfordringer tilknyttet hjemløshet, psykisk helse og rus, med tilbud om sosiale aktiviteter, støtte og hjelp til utvikling og mestring. Holder til i Seattle.