Recovery i helsetjenesten

Tekst: Christina Kildal og Elisabeth Asphaug Rauboti.

Implementering av recovery-orienterte praksiser i helsetjenestene forutsetter en omstilling av fagfolk og en praksisendring i form av nye prosedyrer og rutiner. Det krever heving av faglig kompetanse om recovery for at tjenesten skal få recovery som grunntanke og handlingsmåte i behandlingstilbudene. Sammen om mestring (2014) skriver at:

«Recoveryperspektivet legger til grunn at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver må preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren må bistå brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv».

Veilederen fremhever videre kulturendring i tjenestene med fokus på språk, samvær- og samarbeidsformer og integrering av brukeres erfaringskunnskap med fagkunnskap som sentrale strategier i implementeringen. Sandnes kommune har utarbeidet en veileder for recovery-orientert praksis i 2015, hvor de beskriver følgende arbeidsområder i implementeringen:

  1. Jobbe med verdier – synliggjøring av ønskede verdier og refleksjon rundt verdier og holdninger, både for seg selv, i gruppe med ansatte og sammen med bruker(e).
  2. Å integrere verdiene i praksis – hva betyr verdiene for vår praksis, hvordan finner vi de igjen eller ønsker å finne dem igjen.
  3. Å skreddersy praksis ved bruk av systematiske tilbakemeldinger/feedback på praksisutøvelsen. Det vil si kontinuerlig sjekke ut om vi treffer brukerens behov og justere praksis etter hans/hennes ønsker og mål.

Professor Kjell A. Rørvik holdt et foredrag om Omstilling og gjennomføringskraft: Den besværlige implementeringen innen psykisk helsearbeid på konferansen «Utvikling og bruk av kunnskap i psykisk helsearbeid» den 3. oktober 2017.

I foredraget peker han på at psykisk helse- og rusfeltet omhandler svært komplekse og sammensatte problemer og grenseproblematikk når det kommer til profesjoner, kulturer, geografi, aktører og avdelinger. Rørvik sier derfor at krav om effektivisering i helsetjenestene og standardisering, eksempelvis de aktuelle pakkeforløpene, dermed gir spenninger med recovery, og derfor kan gi økt utfordring med implementering av recovery-orientert praksis.

Måter, metoder og arenaer som setter fokus på og ivaretar dette

  • Erfaringsmedarbeidere – Både politikk og forskning fremhever ansettelser av personer med brukererfaring som en viktig faktor i recovery-fremmende praksis. Samspill med likepersoner og å bli møtt med noen med egenerfaring er verdifullt på den måten at det gir økt følelse av forståelse, tillit, anerkjennelse, inspirasjon, tro og håp om bedring. Erfaringsmedarbeidere kan på flere måter fungere som brobygger mellom bruker og fag samt bidra til holdningsendringer i tjenestene.
    • Erfaringsskolen – Et pilotprosjekt som vil gi personer med egenerfaring som brukere og pårørende innen rus og/eller psykisk helse, et godt faglig grunnlag for å fylle rollen som erfaringskonsulenter. Studentene skal også gjennom praksis oppleve hvordan egenerfaringen kan brukes i møte med andre. Skolen går over 15 uker med undervisnings/praksisdager tre dager per uke. Finansiert av innovasjonsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
    • Medarbeider med brukererfaring (MB) i Bergen – MB-programmet kvalifiserer deltakere til å arbeide som hjelpere i tverrfaglig rehabiliteringsarbeid innen fagfeltet psykisk helse og rusomsorg. Deltakerne lærer å anvende egne erfaringer som kompetanse, med utgangspunkt i kunnskap om egen tilfriskningsprosess. MB-programmet går over 12 måneder og tilsvarer 50 % stilling. Programmet består av teori, praksis og prosjektoppgave.
    • Recoverymentor er et eksempel på en satsing på erfaringsmedarbeidere ansatt i botilbud, sengeposter og FACT i Danmark. Her jobber de med individuelle samtaleforløp, gruppeforløp og undervisning om recovery, og fungerer som en brobygger mellom pasient, ansatte, pårørende, samfunnet og tjenester. Erfaringer fra tjenestene er at recoverymentorer bidrar til å styrke forståelsen av pasienter og borgere, øke håp for pasienten og ansatte, øke fokus på ressurser og muligheter, gir oppmerksomhet på språk og prosedyrer, samt bidrar til refleksjon over ansattes tankegang og praksis.
  • IMR (Illness Management and Recovery) – Behandling og tilnærming som foregår både individuelt og i grupper, med fokus på selvbestemmelse, myndiggjøring, kunnskap om egen sykdom, motiverende teknikker og kognitive strategier.
  • MI (Motiverende intervju) – Samtale mellom fagperson og bruker med fokus på motivasjon, endring og mestring. Formålet med metoden er å få brukeren til å reflektere over livet sitt og skape ønske om endring, der man som fagperson unngår å komme med dirigeringer, argumentasjon, overtalelse og løsninger. Viktige elementer er aksept, nysgjerrighet, medfølelse og partnerskap.
  • Refleksjonskort – Verktøy for å stimulere til diskusjon rundt recovery i tjenestene, både for ledere og ansatte og i samarbeid med brukere. Kortene består av utsagn og problemstillinger som omhandler definisjoner av begrepet, verdier, holdninger, maktforhold, brukerperspektivet, etikk og recovery-orientert praksis.
  • Brukerstyrte tiltak.
  • Læringsnettverk, nettverkssamlinger og konferanser.
    • Kommunalt Recoveryorientert Nettverk (KRON) – Bydel Gamle Oslo, Helseetaten i Oslo, Bærum kommune, Asker kommune, Sandnes kommune og Bergen kommune i samarbeid med NAPHA og Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
    • Kommunesektorens organisasjon (KS)‘ læringsnettverk «Recovery».
    • Recovery-nettverk i Midt-Norge – KBT har tatt initiativ til å lage et recovery-nettverk for Midt-Norge, som skal ha til hensikt å samle aktører innen psykisk helse og rus med interesse for recovery med formål om å utvikle og utveksle kompetanse om dette.