Prosjektet «Min stemme teller» har ført til verdifull kunnskap om brukermedvirkning for barn og unge og økt mestring for våre unge prosjektmedarbeidere
Vi har fått verdifull kunnskap om brukermedvirkning for barn og unge
Gjennom det flerårige prosjektet Min stemme teller har vi de siste årene fått verdifull kunnskap om hvordan Bruker Spør Bruker-metoden fungerer med ungdom. En positiv sideeffekt av prosjektet, er økt selvfølelse og mestring hos flere av de unge prosjektmedarbeiderne. Gjennom prosjektet har de fått øynene opp for hvor ressurssterke de kan være selv om de har, eller har hatt, utfordringer i livet.
Ett av målene med prosjektet har vært at psykisk helsetjenester for barn og unge skal kunne utvikle seg ved hjelp av erfaringene til de unge tjenestemottakerne. Gjennom Min stemme teller har vi sett at det kan være mulig, samtidig som det krever noe av tjenestene. I sluttrapporten kan vi lese at
«For at reell medvirkning skal skje må tjenesten sette av tid og ressurser til aktivt å jobbe med tilbakemeldingene de får.»
4 tjenester for ungdom har fått betydningsfull innsikt i brukernes opplevelser
For 6 år siden gjennomførte vi Min Stemme Teller som pilotprosjekt. Etter det var vi så heldige at vi, gjennom Rådet for psykisk helse, fikk støtte fra Stiftelsen Dam til å videreføre prosjektet. Nå er sluttrapporten for det som ble et flerårig prosjekt ferdig.
Målet med Min stemme teller har vært å utvikle en metodikk for reell brukermedvirkning for barn og unge. «Metoden skal bidra til at barn og unge får formidlet den brukererfaringen og brukerkunnskapen de innehar direkte opp mot det enkelte tjenesteapparatet de benytter seg av. Målet er at de aktuelle tjenestene skal ta i bruk brukernes kunnskap og erfaringer, og at tjenestene kontinuerlig utvikler seg etter brukernes synspunkter og erfaringer.»
Til sammen 9 ungdommer med egenerfaring har deltatt som frivillige prosjektmedarbeidere i Bruker Spør Bruker-evalueringer av tjenester for barn og unge. Prosjektmedarbeiderne har vært mellom 18 og 23 år når de har jobbet i prosjektet. Sammen med prosjektleder Juni Raak Høiseth har de evaluert 4 ulike tjenester siden 2015:
2015, Pilotprosjekt: Evaluering av Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk, St. Olavs Hospital
2018: Evaluering av Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved Sykehuset Levanger
2019: Evaluering av Stangehjelpa Team Barn og Unge, Stange kommune
2020: Evaluering av Barne- og ungdomspsykriatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital
De unge prosjektmedarbeiderne har vært delaktige i alle ledd i prosjektet. Alt fra å utarbeide intervjuguide, intervjue brukere av tjenestene vi har evaluert, analysere intervjuer, skrive rapport og presentere resultatene.
En verdifull erfaring å jobbe i Min stemme teller
En høstkveld i 2021 kom noen av de tidligere prosjektmedarbeiderne til KBT sine lokaler for å ha en liten avslutningsseremoni. Johanne, Ellinor, Christina og Liva har sammen med prosjektleder Juni vært med på mye de siste årene. «Det har gitt meg veldig mye! Jeg har ikke vært i noe verv siden som har gitt meg så mye engasjement.», sier Johanne.
De tidligere prosjektmedarbeiderne er skjønt enige om at det har betydd mye for dem å få være en del av Min stemme teller. Å jobbe i prosjektet har gitt dem en unik mulighet til å bli kjent med både arbeidslivet og kvalitativ forskning i ung alder. De har også fått innblikk i helsetjenester på en måte få andre får.
Ærlige samtaler og sterke historier
Det som har gjort mest inntrykk på de fire kvinnene, er historiene de har fått servert i intervjuene. For de opplever at intervjumetoden Bruker Spør Bruker (BSB) gjør noe med situasjonen, slik at de dønn ærlige fortellingene kommer fram. Metoden var fra før godt utprøvd, og det som var nytt i Min stemme teller, var ungdomsperspektivet.
«Alt virker trygt i den settinga, selv om vi snakker om tabu. Det er mye kraft i den settinga!»
Prosjektleder Juni husker særlig en situasjon i et gruppeintervju: «Så sitter det en der i gruppeintervjuet, og sier han har sosial angst, og aldri kunne ha snakket i en gruppe. Og så var det akkurat det han gjorde!» Liva synes det er interessant at det kan føles så trygt å være åpen når flere folk som har vært i vanskelige situasjoner sitter sammen. «Det er befriende med mange som kan snakke om sånne ting uten at det blir noen big deal!»
Mestring og økt selvtillit
På spørsmål om hva de tidligere prosjektmedarbeiderne har fått ut av å jobbe i Min stemme teller, trekker de fram mestringsfølelsen det ga. Å jobbe i et slikt prosjekt gjorde dem klar over hvilke ressurser de faktisk har, istedenfor hva de ikke har. Med sin egenerfaring kjente flere at det å jobbe i et slikt prosjekt hjalp dem å finne seg selv – utenfor det syke.
«Jeg følte at jeg gjorde noe nyttig og fikk til noe! Det var veldig positivt!»
Som prosjektmedarbeidere ble de møtt med forventninger og fikk ansvar. Det å reise helt fra Trondheim til Stange for å evaluere Stangehjelpa Team barn og unge husker de ekstra godt. «Bare det at noen sender meg et sted, føler at noen trenger meg…», sier en av dem. For de føler virkelig det har gitt dem noe å jobbe med BSB-evalueringer. «Jeg tenker mye på de som aldri får den sjansen, som blir uføretrygda uten at de får noe å gi.»
Unge voksne med stort engasjement for bedre helsetjenester
I tillegg til å føle mestring gjennom å bruke sin erfaringskompetanse i Min stemme teller, har det vekket et stort engasjement i de tidligere prosjektmedarbeiderne. I løpet av prosjektperioden ble de en del av en gruppe mennesker som var interessert i den samme viktige saken som seg selv.
«Det å møte andre som bryr seg om det samme, gir arbeidskapasitet. Du bryr deg så mye at du kjenner at det brenner – det er godt å kjenne på den gnisten!», sier Christina.
Tar med seg erfaringene i jobb og studier
I Bruker Spør Bruker-evalueringer benyttes kvalitative intervju, og også det har vært en viktig erfaring for ungdommene. Når de studerer til å bli lærer, sykepleier eller psykolog er det nyttig å ha praktisk erfaring med forskningsmetoder fra før.
Det er i dag, heldigvis, mer og mer krav til brukermedvirkning. Også det er en nyttig kunnskap å ha. «På sykepleiestudiet, når de snakker om brukermedvirkning, kan jeg si at «hah, det har jeg vært med på!».», sier Ellinor.
Innsikten de har fått gjennom Min stemme teller og sine egne erfaringer har også gitt dem et perspektiv som trengs blant ansatte i mange ulike typer tjenester. «Jeg tror jeg kan ha stor forståelse for hvordan det er å slite. Jeg husker hvordan det er å føle seg liten, og tror det gjør noe med måten jeg møter folk på.»
Prosjektdeltakelse førte til jobb i KBT
Etter innsatsen i Min stemme teller har flere av de unge kvinnene jobbet mer i KBT. Christina har blant annet vært med på å skrive om Recovery på nettsidene våre.
Dyktige Ingvild kom også inn i KBT via prosjektet. Som administrasjonssekretær og prosjektkoordinator har hun koll på det meste som skjer i de hektiske lokalene våre. Hun har hatt en finger med i mange av prosjektene til KBT de siste årene, og ikke sjelden kan du høre setningen «eh, spør Ingvild, hun kan hjelpe deg» i korridoren. Om veien fra prosjektmedarbeider i Min stemme teller til fast jobb i KBT forteller hun:
«Vi ble kjent med hverandre som en gruppe i Min stemme teller, og det var trygt. Vi ble loset gjennom av prosjektleder Juni, som ga en trygghet til å tørre å hive seg ut i det, tørre å intervjue.
Det var et vendepunkt for meg, og det har formet livet mitt veldig etterpå. Nå har jeg vært i KBT i snart 7 år! Først begynte jeg i praksis våren 2015, og så ble jeg ansatt høsten 2015. Da jeg var i praksis jobbet jeg med litteratursøk og research. Så gikk jeg ganske raskt over til å jobbe med mer administrative ting, og fikk flere og flere oppgaver. Etter hvert jobbet jeg også med nettsider og sosiale medier, og fant en interesse for slike ting. Nå studerer jeg informatikk på NTNU på deltid ved siden av jobben. KBT er en arbeidsplass hvor det er mulig å få prøvd seg i ulike oppgaver. Det at jeg fikk slippe løs på arenaen med nettsider, ga meg praktisk erfaring og en innsikt man kanskje ikke får fra teoretisk læring.»
Ulik mottakelse hos tjenestene de har evaluert
Når de forhenværende prosjektmedarbeiderne mimrer om hvordan det har vært å komme inn i tjenestene de har evaluert, kommer de på både utfordringer og positive opplevelser. «Vi har møtt litt motstand i for eksempel BUP. De har forventninger om at det må være høyt utdannede som har gjennomført det, med kvantitative undersøkelser». Andre steder erindrer de å ha blitt møtt med åpne armer. «Stange virker veldig positive. Der var det konstruktive diskusjoner, de var åpne og hadde endringsvilje».
Veien videre for ungdommenes tjenester
De unge kvinnene håper Min stemme teller kan føre til endringer i tjenestene. At brukerne opplever å bli møtt som mennesker og «at det ikke er denne rullebåndfølelsen». For de føler det kan være vanskelig å få til en endring i det de ser på som et stort, formelt og firkantet system.
De håper også flere kan innse viktigheten av å lytte til brukerne sine. Ellinor reflekterer: «Har brukerne en reell påvirkningskraft i tjenestene? Det er jo egentlig brukeren som er sjefen, men det er jo ikke sånn det funker i dag. Det er fort gjort at du blir møtt som en diagnose og det syke. Bare det å bli møtt som et menneske … De er jo ungdommer! Man må treffe dem og møte dem der de er!»
Christina håper det kan bli mindre «oss og dem». For det handler jo om at det skal skje et samarbeid der man har nytte av hverandre. Og akkurat det ønsker vi i KBT å jobbe videre med framover.
Erfaring og fag i likeverdig dialog for bedre tjenester
Medarbeiderne fra Min stemme har gått fra å være ungdommer til unge voksne. Nå tilhører de en annen aldersgruppe enn tjenestene de har vært med på å evaluere rettet seg mot. «Heldigvis er vi så heldige at vi har fått kontakt med noen nye ungdommer som vi samarbeider med, men vi vil fortsatt gjerne inkludere flere barn og unge i alderen 7-23 år i arbeidet vårt», sier prosjektleder Juni i KBT. Hun er den i KBT som jobber mest inn mot de yngste. Hun er alltid interessert i å få nye stemmer inn i prosjekter og evalueringer.
Juni har nemlig et brennende engasjement for tjenesteutvikling på brukernes premisser. Med KBT sin visjon om erfaring og fag i likeverdig dialog for bedre tjenester i bakhodet, setter hun nå i gang et nytt prosjekt der ungdommer med egenerfaring og fagpersoner som jobber i BUP i fellesskap skal utarbeide råd, anbefalinger og konkrete tiltak til hvordan man kan få til god brukermedvirkning for barn og unge. For de som jobber i tjenestene har jo gjerne et ønske om å hjelpe andre, på best mulig måte. Så hva stopper tjenestene fra å gjøre endringer når brukerne ønsker justeringer i tilbudet?
Det håper vi å finne svar og løsninger på i prosjektet «Rom for medvirkning» som nylig har fått støtte fra Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.
