Sosiale entreprenørskap kan spare samfunnet for millioner
I vår hadde vi for første gang kurs i sosialt entreprenørskap. Kursholderne Karl Johan Johansen (KBT) og Bjørn Bratt (Prios) har årelang erfaring med sosial innovasjon. Både med å starte opp og jobbe i sosiale entreprenørskap, og med å følge opp andres sosiale entreprenørskap. På kurset deltok både folk med erfaring fra å starte egne selskap, og folk som vurderer å starte opp noe en dag.
Hvis vi ser på de alternative kostnadene, ser vi at sosial innovasjon kan spare samfunnet for store summer
En utfordring for de som jobber med sosiale entreprenørskap, er å kunne bevise den økonomiske gevinsten. For enten vi liker det eller ikke, handler det meste om økonomi på en eller annen måte i dagens samfunn.
Men noen tall er vanskeligere å bevise enn andre. Sosiale bedrifter som ser på mennesker som en ressurs og gir folk en sjanse, kan på sikt spare samfunnet for millioner. Enten det handler om å gi innbyggere muligheten til å bruke restarbeidsevnen sin, komme seg tilbake ut i samfunnet etter å ha vært såkalt utenfor eller å forebygge personlige utfordringer i framtiden. Eller på andre måter å bidra til en positiv utvikling av samfunnet.
Vi skjønner at forebygging er bra, men hvorfor skal vi bruke penger på det?
Én ting er kostnadene av det som skjer, men hvordan kan vi beregne besparelsene av det som ikke skjer? På kurset i vår hadde vi for eksempel en deltaker som ønsker å jobbe med forebygging av mobbing på en eller annen måte.
Vi vet at en stygg mobbesak kan koste samfunnet millioner. Den kan føre til behov for psykisk helsehjelp. Kanskje blir det en rettsak. Kanskje ender det opp med uføretrygd for et menneske som i utgangspunktet skulle hatt gode muligheter til et langt liv i jobb.
Og hva med mobberen, hva ligger bak utageringen mot ett eller flere uskyldig(e) menneske(r)? Hvordan kan vi hjelpe mobberen før han eller hun blir en mobber? Hva slags kostnader kan vi slippe å bruke skattepenger på i uoverskuelig framtid om han eller hun, og kanskje flere i familien, får hjelp tidlig nok?
Om det ennå ikke finnes en god modell for å beregne hva vi kan slippe å bruke skatte- og oljepenger på ved å forebygge, så er det mange gode argumenter. Når det kommer til mobbing, så vet vi at det skjer, og vi har sett mange eksempler på at det koster samfunnet mange penger. Om vi klarer å forhindre mobbing, kan vi både spare penger og bidra til at folk får et bedre liv.
Sosiale entreprenørskap kan løse flere samfunnsutfordringer på én gang
Det finnes andre ting vi vet vi må forebygge, hvor det er enda vanskeligere å fatte omfanget om vi ikke lykkes. Vi har for eksempel ingen ferdige historier om hva som skjer når den lenge varslede klimakrisa er realitet. Den kommer snikende inn på oss, som på en frosk i en kjele.
Joda, vi ser at det er tørke, skogbranner og stigende havnivå langt der ute i verden. Men vi kjenner det jo ikke så godt på kroppen, vi som nettopp har hatt sludd på 1. mai. Og det vi kan bidra med, er jo bare en liten dråpe i havet – hva hjelper vel det?
Selv om vi nå må ta kostnadene etter fortidens miljøsynder, nå som vi ser hvor skadelig det for eksempel var å dumpe alskens ting i havet, så er det vanskeligere å se de fremtidige kostandene av det vi gjør i dag. Og hvordan det vil påvirke oss personlig.
Vil gi mennesker mening i livet og rydde opp i miljøproblemer samtidig
Kursdeltaker Mathias Estensen ser mange muligheter for å bygge opp mennesker med utfordringer i livet, og bidra til å løse miljøproblemer samtidig. På kurset fortalte han om arbeidet han gjorde da han jobbet innen rusfeltet i Oslo.
Der så de hvordan det å gi innbyggere oppgaven å hente sparkesykler opp av Akerselva, ga dem noe mer enn bare å ha en aktivitet å holde på med. Innbyggerne bidro med noe positivt i samfunnet, de gjorde noe meningsfullt. De opplevde også å bli applaudert av hipstere, noe de slett ikke var vant til.
Estensen, som nå jobber i NAPHA, har lyst til å ta denne tankegangen videre, i en større skala. Tiår på tirår med miljøsynder gjør at det er nok av opprydningsarbeid å ta tak i: plast, spøkelsesgarn og annet søppel langs hele kystlinja. Samtidig har vi ubrukte arbeidsressurser som kunne ha bidratt.
Les mer om Estensen og hans engasjement for å kombinere arbeid med miljø og sosialt arbeid
Også sosiale entreprenørskap trenger inntekter
Selv om målet med sosiale entreprenørskap ikke er økonomisk overskudd, trenger selv sosiale entreprenører inntekter. For ingenting er gratis, uansett hvor samfunnsnyttig det er, eller hvor store framtidige kostnader du sparer samfunnet for.
«Uansett hvordan man ser det, så må du ha et forretningsmessig grunnlag – inntekter eller en sponsor du kan stole på over tid», sier kursholder Karl Johan Johansen. Det finnes en rekke ulike forretningsmodeller, eksempelvis enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap. Om du vurderer å starte opp et sosialt entreprenørskap, kan det lønne seg å bruke litt tid på å finne ut hva slags modell som passer best for å realisere din idé.
Tenk på deg selv også
Kursholder Bjørn understreker for deltakerne hvor viktig det er å ta vare på seg selv. Selv om du kan klare deg med få timer søvn i en periode, er det få som kan opprettholde en slik livsstil over tid. Om du brenner for en idé som kan hjelpe andre, om det er hundekjøring, turgrupper for pårørende eller noe helt annet, så hjelper det ingen om du brenner ut deg selv. Bjørn mener selv engasjerte entreprenører bør ta sikte på å leve etter "8 timer jobb, 8 timer fritid og 8 timer søvn".
Hva er sosialt entreprenørskap?
Det finnes flere definisjoner av sosiale entreprenørskap.
«Når det oppstår hull mellom ulike seksjoner i samfunnet, er det rom for sosialt entreprenørskap. Alt kan ikke løses av staten, markedet og den frivillige sektoren», sier kursholderne på KBT. Et sosialt entreprenørskap bruker forretningsmodeller for å løse utfordringer i samfunnet. Målet er dermed ikke profitt, men å finne innovative løsninger for samfunnsutfordringer.