KBT med i eksamensvurdering ved NTNU

Bilde: Fra venstre: Frida Rotlid, Maren Kjeldstad, Wigdis Helen Sæther, Li Anne Charlotta Söderhielm og Bjørnar Schei.

I løpet av vinteren 2018/2019 har KBT vært med i utforming og vurdering av eksamen i emnet «Kommunikasjon, samhandling og konflikthåndtering» på master-/videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved NTNU. Å sette brukerperspektivet på agendaen i utdanningen er et viktig ledd i å utvikle kompetanse på brukerinvolvering for å styrke brukermedvirkning i helsetjenestene. Vi har snakket med noen av studentene som var med på eksamen, og de var samstemte om at dette var verdifullt:

–Det ble mye mer fokus på brukersiden enn det ville vært ellers. Det er en bevisstgjøring ved at man må sette seg inn i brukerrollen og gå i gjennom det perspektivet i forberedelsene mye mer aktivt. Både det at de var der og at det var fokus på brukermedvirkning påvirket oppgaven vår og hele prosessen før, sier Bjørnar Schei, en av studentene som var med på eksamen.

Satsing for NTNU

Førstelektor Wigdis Helen Sæther forteller at dette er en del av NTNU sin satsing på studentaktive læringsformer, og utdyper: stortingsmeldingen Meld. St. 16 [2016–2017] «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» settes det rammer for hvordan Universiteter og Høgskoler skal arbeide systematisk for å heve utdanningskvaliteten. Det forventes blant annet at fagmiljøene i mye større grad enn i dag bruker undervisnings- og vurderingsformer hvor studentene har en aktiv rolle. Dette er også noe NTNU tilstreber, og ved master og videreutdanning psykisk helsearbeid har vi jobbet aktivt med dette en tid. Undervisningsformer og vurderingsformer må være tilpasset læringsutbyttet for emnene. I den nevnte stortingsmeldingen påpekes det at det må være et godt samspill mellom utdanningsinstitusjoner, praksis og samfunnsliv.

-Det har en betydning for oss fordi det er jo vi som skal gå ut å praktisere dette etterpå, sier Maren Kjeldstad, en av studentene som deltok.

Case og rollespill

Det er Ingvild M. Kvisle og Anne R. Benschop ved KBT som har deltatt på oppgaveutforming, diskusjonen og spørsmålsstillingen av eksamen. De har laget caser som omhandler samhandling og konflikthåndtering med ulike ansatte, brukere og pårørende fra både kommune og spesialisthelsetjenesten. Eksamen startet med en innledning fra studentene om tema de så på som relevante, før de fremførte caset som rollespill. Deretter ble det en refleksjon og diskusjon hvor deltagerne fra KBT stilte spørsmål og ga innspill rundt valgene studentene tok i caset.

–Vi har vært med på å utarbeide caser, som vi mener ligger svært nært hvordan det i realiteten kan oppleves å være pasient. Vår opplevelse er at vi av og til får studentene til å stoppe opp og tenke. Det kan være noen påstander eller handlinger i casen som studentene reagerer på og velger å endre – et eksempel på dette var en case hvor det ble brukt tvang i en situasjon studentene mente det ikke var noe grunnlag for tvangsvedtak, forteller Ingvild og Anne.

Studentene mente at det var viktig at de var med i selve eksamensoppgaven fordi casene blir mer reelle enn om det bare har vært lærere som skrev oppgaven. Viktige tema og problemstillinger som kom ekstra fram var blant annet det å sikre brukermedvirkning ved mer alvorlige og sammensatte lidelser som når brukeren/pasienten er psykotisk. Det ble tydelig at det ikke er enkelt. Student Frida Rotlid sier at studentene ved studiet har ulik erfaring fra psykiatrifeltet, og at casene var hjelpsomme for å gi dem et mer nyansert bilde av utfordringer innen psykisk helse. Bjørnar, en av dem som sammen med Frida har arbeidserfaring fra psykiatrien, mente at det var en gjenkjennbar utfordring som er relevant til arbeidshverdagen.

Viktig bidrag inn i vurderingen

Studentene forteller at de har fokus på brukermedvirkning, men ikke på den måten at det blir så reelt som denne eksamenen; brukerperspektivet har kommet mer og mer opp de siste årene, men det er fremdeles vanskelig å implementere det i en daglig praksis. Maren utdyper dette med at det er ikke alltid at det som står i fagbøkene fungerer for den enkelte, og at det er viktig å få frem til studentene slik at de blir bevisste på at det kan være forskjeller på nettopp det når de møter brukere/pasienter. Det fikk de et innblikk i ved spørsmålene fra Ingvild og Anne under eksamen:

-Svarene på spørsmålene var ikke svart/hvitt, det var refleksjoner, og det satte i gang en del prosesser i gruppa, sier Frida.

Wigdis forteller at refleksjon knyttet til samhandling og fagutøvelse står sentralt i dette emnet. Når studentene får prøve ut dette praktisk, og aktivt reflektere over dette sammen med lærere og medstudenter, får de anledning til å oppnå dybdelæring. Det er tydelig at de fikk oppnådd dette gjennom innspillene som kom fra Anne og Ingvild:

-Jeg følte at de var genuint interesserte i å spørre, at det ikke var sånn at de skulle sette noen på plass eller stille noen mot veggen. Jeg opplevde det som veldig givende og hyggelig. Måten de spurte på var mer å få til en samtale, ikke en utspørring, mener student Li Anne Charlotta Söderhielm.

Studentene sier at det å jobbe i flere grupper på denne måten var artig og lærerikt i og med at de lærte mye av hverandre både i forberedelsene og under selve eksamen. Vi spurte dem om hvilken betydning de tenkte at det hadde at Anne og Ingvild var med på selve vurderingen:

-Stor betydning, tenker jeg. Spørsmålene som ble stilt fra dere fra KBT gjorde at vi kom inn på ting som man kanskje ikke hadde tenkt over da vi studentene satt sammen, og det synes jeg var veldig interessant. De spørsmålene som ble spurt direkte fra brukerperspektivet tror jeg ikke fagpersoner kunne stilt på samme måte; det blir annerledes når det kommer direkte fra det perspektivet istedenfor at lærer stiller spørsmål på vegne av. Det satte i gang en del refleksjoner i gruppene. Opplevde spørsmålene som veldig åpne, de fikk oss til å tenke ekstra selv om vi hadde forberedt oss godt. Det blir en refleksjon når du får en dialog ut av det, forteller Maren og Li Anna Charlotta.

Vil koble brukererfaringer til den faglige praksisen

Ingvild og Anne forteller at KBT jobber mye med å bedre helse- og velferdstjenester både i kommuner og spesialisthelsetjeneste. De siste årene har vi særlig jobbet for recoveryorientering av tjenester og å bidra til at ansatte jobber ut fra det. Det innebærer en tro og håp om at folk kan finne sin vei og lage sin egen bedringsprosess, både for å takle sine utfordringer/problemer bedre, men også å leve med dem. Selv om vi jobber mye med de som er tjenesteleverandører, ønsker vi også å være involvert med utdanningsinstitusjonene. På denne måten kan vi bidra til at studenter blir skikkelig rustet til å jobbe med mennesker som behøver hjelp. Det er viktig at det skjer allerede her – at studentene som ikke allerede har det, får et innblikk i hvordan det oppleves å være bruker/pasient, og hvordan det er å få hjelp av hjelpeapparatet. I fremtiden håper vi at brukerperspektivet vil få enda større plass i utdanningene, hele veien.

-Emnet vektlegger viktigheten av å kunne analysere faglige problemstillinger knyttet til brukerperspektivet i tjenestetilbud og fagutøvelse. Det betyr at de må ha kunnskap om rettigheter, bevissthet om egne holdninger og evne til å samarbeide og samhandle med brukere. For å få til dette, tror vi det er viktig å bruke kunnskap og erfaring fra brukere. Eksamenssituasjonene må være så reelle som mulig, sier Wigdis.

Studentene mente at det er verdifullt å få med seg erfaringer fra brukere før man går ut i praksis. For å kunne koble erfaringene inn i alle temaene kunne de gjerne tenkt seg at det var med brukerrepresentanter på flere forelesninger gjennom studiet fra forskjellige brukergrupper; personer med ulike diagnoser, de som har vært på tvang, de som har bodd hjemme, de som vært innlagt over lengre tid, fra spesialisthelsetjenesten og fra kommunale tjenester, for å ha dialog og en slags «spørretime» hvor man snakket om hvordan de opplevde å bli møtt og hvordan å få til medvirkning.

-Det er stor forskjell på å ta et forløp og bare lese om det, og det at du får det i anvendt praksis gjennom at det er fokus på det i hele studiet, oppgaver, praksis og eksamen. Da blir det en mer bevisstgjøring på hvordan vi skal få det til selv, sier Maren.