Min Stemme Teller – Evaluering av Stangehjelpas tilbud til barn og unge
Som en del av metodeutviklingsprosjektet Min Stemme Teller, som har til formål å utvikle en metode for reell brukermedvirkning for barn og unge, har Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT) gjennomført en evaluering av Stangehjelpa Team Barn og Unge sitt tilbud. Stangehjelpa er et gratis lavterskel helsetilbud for alle innbyggerne i Stange kommune.
Vi slipper rapporten!
Sammen med prosjektleder Juni Raak Høiseth har fire unge prosjektmedarbeidere i alderen 18-23 år tilknyttet KBT, intervjuet i alt ni ungdommer om deres erfaringer med å ha mottatt tjenester fra Team Barn og Unge.
Viktig med lavterskeltilbud
Ungdommene som deltok i undersøkelsen opplevde stort sett møte med Stangehjelpa Team Barn og Unge som bra. De trakk fram betydningen av at det var et lavterskeltilbud og at man ikke trengte å ha en diagnose for å komme dit. De fortalte at det var godt å få snakke med noen uten å bli sykeliggjort, samtidig som det var viktig at problemene ikke ble bagatellisert. Det ble sett på som bra at de fikk benytte seg av tilbudet så lenge de ønsket det. Som en av ungdommene sa:
«Det er veldig mange andre tjenester som har veldig sånn tidsfrist etter når hver behandling må være ferdig. Da føler jeg et sånn press på meg at jeg må ha det bedre inntil da og da, sånn at behandleren min kan skyve meg ut. Det føler jeg med andre tjenester. Men på Stangehjelpa har jeg en følelse av at jeg kan gå til jeg faktisk føler meg bedre. Det var et veldig positivt første inntrykk.«
Medvirkning i egen behandling
Stangehjelpa har et sterkt fokus på brukermedvirkning. Ungdommene opplevde i stor grad at de var blitt lyttet til når det kom til eventuelle ønsker i forbindelse med hva de selv ville ha hjelp til. Bytte av behandlere, valg av metode, behandlingssted og ønsket tidspunkt for timene var blitt imøtekommet så langt det lot seg gjøre.
Feedback Informerte Tjenester (FIT) blir aktivt brukt som tilbakemeldingsverktøy. Ungdommenes erfaringer med dette var varierende. Noen opplevde det som nyttig, mens andre syntes det var utfordrende å gi ærlige tilbakemeldinger når det kom til opplevelsen av timen og relasjon til behandler. Dette ble blant annet begrunnet med at de var redde for å såre behandleren sin dersom de ga dårlige tilbakemeldinger. Som en av ungdommene sa:
«Jeg tror at det er mange som setter det mye høyere fordi at man, og særlig fordi at du skal, da skal de se på det også skal dere snakke om det, ikke sant?»
De trakk fram viktigheten av at behandleren lyttet til hva de trengte hjelp til, og at de åpnet opp for å snakke om hvordan hjelpen fungerer, også uavhengig av FIT.
Betydningen av gode relasjoner
Det ungdommene mente hadde størst betydning for hjelpen var relasjonen til behandleren. Her ble viktigheten av tillit, trygghet, ærlighet og forståelse trukket frem. De la vekt på betydningen av å bli tatt på alvor, noe som innebar at behandleren lyttet aktivt og viste interesse i form av å grave videre på det som ble sagt. I tillegg ble det trukket fram at det var viktig at maktbalansen mellom ungdommen og behandleren var så likestilt som mulig dersom det skulle være en god relasjon.
«Jeg føler at behandleren min så seg på lik linje med meg, da.. Det var liksom ikke at «jeg er behandleren din, og du er her hos meg, og nå skal jeg si deg hva du skal gjøre også skal du gjøre det». Eller at «jeg er voksen, så jeg vet bedre.»
KBT spurte i alle intervjuene om hva Stangehjelpa bør fortsette med, og fikk til svar at: «Det de absolutt må fortsette med er å vise engasjement».
Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.