CHIME-prosjektet – utvikling og fremdrift

Kartlegge redskaper for å måle recovery-resultater

Den første delundersøkelsen i CHIME 1.0 er en systematisk litteraturgjennomgang gjennomført av samarbeidspartner Mary Leamy [artikkel under utarbeidelse]. I denne gjennomgangen har Leamy mfl. undersøkt ulike psykometriske måleredskaper som benyttes til å måle Recovery-resultater i velferds- og helsetjenester.

Hensikten med slik måling er å evaluere hvordan brukere opplever recoveryprosessen og recoverystøtten fra tjenestene. Resultatene blir brukt til videreutvikling av tjenestens rutiner og arbeidsmetoder. Det er derfor relevant å undersøke kvaliteten på slike måleredskaper for å sikre at de måler det en ønsker å måle. Leamy mfl. konkluderer med at det har vært en betydelig fremdrift i utviklingen og tilpasningen av måleredskapene, men understreker samtidig at det fortsatt er en vei å gå.

Evaluering som et viktig implementeringsverktøy

Leamy mfl. får frem at måleredskaper som tidligere ble utviklet i Europa, USA eller Canada har blitt revidert til å passe inn i en ikke-vestlig kontekst. Et eksempel er spørreskjemaet «Attitudes towards Recovery Questionnaire» (ARQ), som har blitt oversatt til kinesisk og brukes til å vurdere recoveryprosessen til ROP-pasienter. Spørreskjemaet ble tidligere utviklet av brukere og deres pårørende.

Videre påpeker Leamy mfl. at flere måleredskaper har blitt utviklet og tilpasset som gjør det mulig å evaluere rutiner i arbeid med Recovery. For eksempel er evalueringsprogrammet INSPIRE blitt redusert fra 28 kriterier ned til 5 kriterier, og er dermed mer brukervennlig for de som anvender programmet.

Måleredskapene brukes av tjenestene som et verktøy til å systematisk evaluere eget arbeid og hvordan dette arbeidet blir møtt av brukerne. Redskapene gjør det mulig å identifisere svakheter og styrker i tjenestens rutiner og metoder. Dermed blir måleredskapene et viktig verktøy til videreutvikling av recoveryorienterte tjenester og praksiser.

CHIME-modellen og recoveryforståelse i norske recoveryorienterte organisasjoner

Den andre delundersøkelsen i CHIME 1.0 er en case-studie gjennomført av KBT, ved prosjektleder Karl Johan Johansen og prosjektmedarbeider Anne Hirrich. CHIME 1.0 består av tre ulike caser:

• privat brukerorientert organisasjon
• kommunal brukerorientert organisasjon
• et sammensatt nettverk av ulike aktører innen Recovery-feltet

Utvalgskriteriene for casene er at organisasjonene jobber uttalt recovery-orientert. Våren 2021 gjennomførte vi 11 individuelle intervju og 15 fokusgruppeintervju. Intervjusamtalene ble gjennomført med ledere, nestledere, ansatte og brukere i organisasjonene, hvor vi fokuserte på tre overordnede temaer:

• kjennskap og forståelse av Recovery og CHIME-modellen
• beskrivelse av organisasjonens recovery-orienterte praksiser
• refleksjoner rundt mulige barrierer og pådrivere for å implementere recovery-orienterte praksiser i organisasjonene

Intervjusamtalene genererte et omfattende kvalitativt datamateriale som skal grundig analyseres og kategoriseres. Dette er et viktig arbeid for å kunne trekke ut gyldige tendenser og funn, som kan si noe om utfordringer og pådrivere for å jobbe recoveryorientert i tjenestene.

Analyse og foreløpige funn i CHIME 1.0

Analysearbeid og tekstproduksjon er en refleksiv arbeidsprosess og vi vil først etter publisert rapport kunne si noe endelig om undersøkelsens hovedfunn. Likevel kan vi presentere en pekepinn fra det pågående analysearbeidet. Intervjumaterialet blir kategorisert etter følgende fem temaområder:

• Kunnskap og forståelse

Hvilken kjennskap har ansatte, ledere og brukere av tjenestene om Recovery og CHIME?

• Recovery-orientering

Hvilke praksiser og rutinger bruker ansatte og ledere i tjenesten i arbeidet med Recovery?

• Recovery promotering

Hvordan fremmer de ansatte og ledere i tjenesten Recovery til brukere og andre tilknyttet tjenesten?

• Utfordringer og hinder

Hvilke barrierer og utfordringer er det med å implementere og fremme recovery og CHIME i tjenesten?

• Videreutvikling

Hvordan jobber tjenestene med videreutvikling og implementering av recovery og CHIME?

Hittil i analysearbeidet kommer det tydelig frem at recovery og CHIME-modellen er ulikt integrert og praktisert i casene. Videre interessant blir det å undersøke nærmere likheter og ulikheter mellom casene, og deretter trekke frem konkrete eksempler på det som tilsynelatende fungerer godt eller mindre godt.

Målrettet og strategisk satsing mot en felles forståelse

Om organisasjonene jobber recoveryorientert er tilsynelatende avhengig av personlig drivkraft og egen forståelse. Det er såkalte ildsjeler i organisasjonene som er pådrivere for å integrere recovery i organisasjonens arbeidsrutiner og strategidokumenter. Samtidig ser det ut som at recoveryperspektivet er representert i de fleste ledd i organisasjonene, men at det mangler en felles målrettet og strategisk satsing.

Den økonomiske prioriteringen varierer i organisasjonene, som gjenspeiles for eksempel i organisasjonens interne kompetanseutvikling. En svakhet ved manglende strategisk og enhetlig satsing er at det kan føre til uklare rammer i fordelingen av ansvarsområder og arbeidsoppgaver internt i organisasjonen. For eksempel vil det være en styrke å gi ansvaret for kompetanseutvikling til ledelsen og kommunisere dette tydelig utad organisasjonen.

CHIME-modellen som verktøy i recovery-orienterte tjenester

Hvordan organisasjonene anvender CHIME-modellen gir innsikt i hvordan den kan fungere til å utforme recovery-orienterte tjenester.

Kjennskap til CHIME-modellen varierer blant de ansatte og ledelsen, men de som kjenner til modellen anvender denne til å forstå recovery og til å legge til rette for brukerens recoveryprosess. CHIME-modellen kan anvendes til å forstå de mest sentralene aspektene i en personlig recoveryprosess: tilhørighet, håp, identitet, mening og selvhevdelse.

Det vi ser hittil i analysen er at organisasjonene har tatt ulike metodiske grep i hvordan de anvender CHIME-modellen. Modellen er blant annet brukt i til å tilrettelegge for personers personlige recoveryprosess, og ble tilpasset til tjenestetilbudets innhold og målgruppe.

Må det være uttalt recovery ovenfor brukerne?

På individnivå ser vi at brukernes opplevelse av å bli møtt med recoverytenkning er forskjellig. Det varierer for eksempel hvor eksplisitt uttalt en tjeneste praktiserer recovery. Det vil si at praksisen kan være recoveryorientert, men ikke nødvendigvis være uttalt slik til brukerne.

Hvilken betydning dette har for brukernes recoveryprosess kan vi ikke si noe om i denne analysen, men kan være et interessant spørsmål å utforske videre. Det er forholdet mellom praksis og teori som vi vil undersøke ytterligere.

Ferdigstilling av rapport ut 2022

Det gjenstår fortsatt å fullføre analysearbeidet, men rapporten er planlagt å ferdigstille ut 2022. Vi ser frem til å invitere prosjektdeltakere og andre interesserte til en samling for å drøfte prosjektresultatene.

Flere samarbeidspartnere inn i CHIME-prosjektet

Prosjektarbeidet foregår i tett dialog med samarbeidspartner Mary Leamy. I juli 2022 fikk vi besøk av henne og kunne jobbe intensivt videre med analysen i CHIME 1.0, og videreutvikling av CHIME-prosjektet.