Hvilke recovery-dimensjoner kan vi finne i studentenes hverdagsliv?
Hva gjør at noen unge voksne havner utenfor, og hvordan kan vi inkludere dem i samfunnet? Det er spørsmålet vi stiller oss i en serie samlinger om unge voksne med Recoverynettverk Midt-Norge.
Den 9. desember var det endelig klart for en ny digital samling. Temaet var unge voksne – fra utenforskap til inkludering. Her presenterte Siri Bjaarstad sitt arbeid i Sit og StudyTrondheim, sett i en recoverysammenheng. Glimt Recoverysenter presenterte erfaringer fra det ettårige prosjektet Glimt UNG, som nå nærmer seg slutten.
Tok med sin lange erfaring med Recovery inn i prosjekt om studenters livskvalitet
Siri Bjaarstad er ansatt i Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit), og er prosjektleder for In My Experience (IME). IME er et nasjonalt pilotprosjekt, forankret i StudyTrondheim, hvor studenter og ansatte ved NTNU og Sit sammen jobber for å finne ut hva som gir god livskvalitet. Hva skal til for å få et godt studentliv? En av tankene bak prosjektet, er å flytte fokuset fra hva som er problemene til hva som gjør at de unge voksne får det bedre. For gjennom nasjonale helseundersøkelser som SHoT (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) vet vi allerede mye om utfordringer de unge har i dag.
Før Siri startet som prosjektleder i Sit, jobbet hun flere år i NAPHA. Der fikk hun god erfaring med hva Recovery innebærer, og viktigheten av å ha med denne tankegangen inn i tjenester og tilbud. Og selv om IME-prosjektet ikke fokuserer på Recovery i seg selv, er dette et godt eksempel på en recoveryorientert tankegang.
Over 500 unike historier – studentene oppdager at de ikke er alene
Ved hjelp av det digitale verktøyet SenseMaker samler IME-prosjektet inn opplevelser og erfaringer anonymt fra studentene i Trondheim. Til nå har det kommet inn over 500 unike tekster unge har delt via den digitale plattformen. Dette materialet blir analysert av studenter selv, på workshops, temakvelder, debattkvelder og ekspertpanel, ut fra deres egen kontekst. «Det er det som er det unike med dette verktøyet», sier prosjektleder Siri Bjaarstad.
I analysearbeidet som er gjort til nå, har Siri oppdaget at selve prosessen også er positiv for studentene. Gjennom å lese andres historie finner de ting de kjenner seg igjen i, og oppdager at de ikke er alene om sine tanker. «Vi får mye tilbakemeldinger på at «dette gjorde at jeg følte meg mindre ensom, eller at det ikke er noe rart med meg»», sier Bjaarstad. – Det å være med på en fortolknings-workshop har en slags terapeutisk effekt i seg selv.
Finner Recovery-dimensjoner i prosjektet
Når Siri tar på Recovery-brillene for å presentere arbeidet for Recoverynettverk Midt-Norge, finner hun flere elementer fra CHIME-modellen (tilhørighet, håp, identitet, mening og egenmakt). Spesielt identitet, tilhørighet og mening ser hun er viktig for studentene. Og det er kanskje naturlig, siden studentene (og andre unge voksne) er i en fase av livet der de gjerne prøver å finne ut av hvem de er – og hvem de ønsker å være.
Fokus på livskvalitet
Trondheim har som mål å bli Nordens beste studentby, og IME-prosjektet handler blant annet om å forebygge psykiske helseutfordringer og styrke studentenes helse. Mange undersøkelser viser at de unge stadig bekymrer seg mer for framtida. Og istedenfor å grave seg ned i problemene, ser IME-prosjektet på løsningene.
Prosjektet er et supplement til kvantitativ forskning på studenthelse, og samskaping er en viktig del av metoden de bruker. Bjaarstad opplever å samarbeide med svært engasjerte studenter. Det at de har vært involvert i prosjektet helt fra begynnelsen, har gitt dem eierskap og en følelse av å bli hørt, sett og tatt på alvor. Dette viser god brukermedvirkning i praksis!
Tiltak for bedre studenthelse
Målet er å utvikle 2-4 tiltak som skal komme studentene til gode. IME-erfaringene er allerede brukt til å utvikle 12 bærekraftsmål for studenter, og disse er det studenter selv som har utformet: sosial tilhørighet, god psykisk helse, studerende trygghet, nærhet og kjærlighet, god fysisk helse, trygg økonomi, anerkjennelse, god seksuell helse, studentkultur, selvrealisering, tilstrekkelig hvile og forsvarlig bolig. Også her kan vi kjenne igjen mye fra Recovery-tankegangen.
Hva slags tiltak prosjektet skal sette i gang, er ennå litt tidlig å si. Men dette skal de gjennom nye workshoper bestemme seg for i løpet av noen måneder. Siri vil ikke forespeile noe, men hun tror det kan handle om læringsmiljø, det å legge til rette for sosiale relasjoner, holdninger og hva studentlivet egentlig går ut på. I historiene fra IME-prosjektet har hun også sett at små tiltak kan gjøre stor forskjell for den enkelte.
Hvordan påvirker samfunnet unges psykiske helse?
Livskvalitetsundersøkelser viser at unge i dag har mindre tro på fremtiden enn unge for 10 år siden. Siri er opptatt av at vi ikke må individualisere dette, men heller se på samfunnet vi lever i. I IME-prosjektet prøver de å finne ut hva som ligger bak tallene. «IME vil selvfølgelig ikke være svarene på alt, men vi håper det kan være en start på en større bevegelse.»
Hva er det med samfunnet i dag som gjør at de unge opplever at det blir vanskelig? «Vi ønsker at IME kan være starten på en annen type vinkling når det gjelder studenthelse», sier Siri.
"Det er overraskende at det ikke finnes mer kunnskap om hva som skaper god livskvalitet. Jeg håper det kan starter en ny nasjonal trend med å se på ressursene i unge, og at vi i større grad begynner å lytte til hva studentene har å fortelle oss."
Glimt UNG – et recoveryorientert fristed for ungdom
For et år siden startet et nytt, ettårig prosjekt på Glimt Recoverysenter. På Recoverynettverk Midt-Norge 9. desember, delte Tonje og Julie noen av erfaringene de har fått det siste året.
Glimt UNG skulle være et «kreativt space» for ungdom mellom 15 og 20 år. Hovedmålgruppen var unge som har, eller står i fare for å utvikle, utfordringer innen psykisk helse og/eller rus. Et mål har også vært å hindre sosial ekskludering og isolering.
I løpet av året har senteret vært godt besøkt, og staben i Glimt UNG har gjort seg mange erfaringer om hva slags tilbud ungdommen egentlig ønsket seg.
Supplement til eksisterende tilbud
Glimt Recoverysenter ligger på Heimdal i Trondheim. Senteret har nylig feiret 2 år, og har i hovedsak deltakere mellom 25 og 40 år (men også eldre og yngre). Prosjektet Glimt UNG skulle ikke konkurrere med andre tilbud, men heller være et supplement. Derfor justerte de åpningstiden etter hva slags dager andre steder hadde stengt.
Glimt Recoverysenter jobber ut fra CHIME-modellen, og grunntanken er at alle har rett til å bestemme over eget liv. De som kommer til Glimt skal ha mulighet til å være med og bestemme hva slags sted det skal være, og sånn har det også vært med Glimt UNG.
Behov for møtested
Staben i Glimt UNG oppdaget fort at det ungdommene hadde behov for, var et fysisk møtested. På nett hadde de nok av steder å møtes fra før. På Glimt er det mulighet for å drive med mye forskjellig. Det er likevel møteplassen som har vært det viktigste for ungdommene som har brukt kveldstilbudet.
Hva slags aktivitet de har drevet med, har variert. Mulighetene på Glimt Recoverysenter er mange, alt fra å drive med musikk, tegning og maling til å spille Nintendo Switch. De har også fått midler til å dra på utflukter, og har blant annet vært på bowling, escape room og mer.
En faktor som har vist seg å være viktig for ungdommene, er sofamøtene på slutten av kvelden. Her blir det satt av tid til dialog og medvirkning. Det handler også om å øve seg på å bli sett. Her har de «værmeldinger» som beskriver hvordan de har det. Det kan for eksempel være «solskinn», «litt skyet» eller «i dag har det vært litt som en orkan».
Å være der ungdommene er
Da Glimt UNG startet opp, forsøkte staben seg på flere plattformer for å rekruttere deltakere. På grunn av den pågående pandemien, ble det vanskeligere å dukke opp fysisk på skoler og lignende. I rekrutteringen av deltakere, gjorde staben også et noe kanskje litt ukonvensjonelt grep. I brosjyren for Glimt UNG delte alle utfordringer de selv hadde hatt, som dagens unge kanskje kan kjenne seg igjen i. På den måten viste de både at det går an å komme seg videre i livet selv om du har hatt utfordringer, og at alle har noe de synes er vanskelig i livet.
Når det kommer til å kommunisere med ungdommen, viste det seg at Snapchat er den plattformen som har fungert best, og helst ved å sende meldinger. Å legge ut innlegg har skapt mindre engasjement enn direkte kommunikasjon med de som allerede har vært i kontakt med Glimt UNG. Facebook og til og med Instagram har vært mer for pårørende enn for ungdommen selv. Det er en fin påminnelse om at det gjelder å være der ungdommen er, og kommunisere på de plattformene de faktisk aktivt bruker.
Ønsker du et samfunn hvor Recovery er en naturlig del av helse- og rustjenester?
(NB! Ny dato!) 6. – 7. september 2022 er KBT med på å arrangerer en nasjonal konferanse for Recovery. På programmet står blant andre tidligere FN-rapportør, Dainius Puras, kommuner som har lyktes med recovery og kommuner som ønsker å bli flinkere. Det vil bli både debatt, kreative innslag og muligheten til å delta på flere miniseminar. Konferansen ble nylig utsatt til september på grunn av utfordringer rundt den pågående pandemien. Følg med på recoveryknutepunkt.no for informasjon om program og påmelding til september.