Nettverkssamling Utendørsterapi – Livsmestring støttet av naturen
Fikk "prøve" døgnbehandling i fellesskap på Frankmotunet
Den 31. mai var det klart for ny nettverkssamling i utendørsterapi - livsmestring støttet av naturen. Frankmotunet, Tyrili var samlingspunktet denne gang. Tyrili Frankmotunet ligger i Folldal kommune, nord i Østerdalen. De tilbyr døgnbehandling i fellesskap, for voksne med alvorlig rusmiddelavhengighet.
Her ble vi møtt av Martin og en kollega fra Frankmotunet. De tok oss med til deres «hytte» i Einnundalen. I løpet av samlingen ble vi tatt imot slik det gjør når de har nytt opptak. Rett ut i den vakre Seterdalen, uten mobildekning, med enklere kår en vi til daglig er vant til.
Manglende mobildekning og rom for å bli kjent
Når tanken om manglende mobildekning hadde lagt seg og skuldrene senket var det bare å nyte omgivelsene og å bli kjent med gruppen.
Den første kvelden ble det lagt opp til en bli kjent aktivitet. Vi ble paret to og to og så skulle vi presentere hverandre. En øvelse som for enkelte kan være ubehagelig. Starten for samling ble satt, det meste vi skulle gjøre de neste dagene hadde som mål at vi skulle bli bedre kjent og bli en godt fungerende gruppe.
Kvelden kom, og det ble prat rundt bålet, inne i hytta og utenfor. Etter hvert senket roen seg, både inne i hytta og i teltene utenfor.
Konkurranser og samhold
Dag to startet med frokost, som seg hør og bør. Kvelden før var var det blitt satt opp en frokostgruppe, som disket opp for resten. Frokosten ble inntatt i gamma rundt bålet.
Vi ble informert om hva vi skulle gjøre denne dagen: Gruppekonkurranse før vi skulle på en tur til Fallfossen. Vi ble delt inn i to lag so skulle konkurrere i individuelle og gruppeoppgaver. Med stor entusiasme og konkurranseinstinkt dro vi hver vår vei.
Begge lag var overbevisst at de ville vinne. Konkurransen ble jevn, men det ene laget dro i land seieren. Gruppene ble mer spleiset, og vi følte oss enda tryggere på hverandre.
Adrenalinrush i Fallfossen
Så gikk turen til Fallfossen. En liten kilometer til fots før vi kom frem til en fantastisk foss. Stor vannføring i et trangt juv gjorde inntrykk. Da fikk vi vite at vi skulle krysse juvet med zipline. Det var nok mange tanker som gikk gjennom gruppen da vi så hvor vi skulle krysse elva. Men først måtte vi ha oss lunsj. Bålet ble fyrt ved en gamme like ved, praten gikk løst, og vi ordnet tortilla på bålet.
Så var tiden kommet: vi skulle prøve oss på zipline. Noen så på dette som en spennende utfordring, mens andre var litt mer skeptisk. Gruppen støttet opp om dem som syntes dette så litt skummelt ut. Her ble høydeskrekk og frykt utfordret. Det å se smilet på de som kom over på den andre siden var veldig artig.
Hunder som en del av behandlingen
På tur tilbake til hytta stoppet vi ved hundegården til Frankmotunet. Her ble vi møtt av fantastiske hunder som tok oss godt imot. Det er ikke vanskelig å skjønne at disse kan hjelpe folk gjennom en tøff tid. Så mye glede, mestring og gode opplevelser det å være med hundene gir.
Etter middag fikk vi en introduksjon av hvordan de arbeider på Frankmotunet av grunnleggeren Kjell Brennoden. Viktigheten av at brukerne av tjenestene har mulighet til å komme seg bort fra det miljøet de har levd i, ha tid til å bli bedre og ikke minst ha tid til å bli bedre. Her har vi som samfunn fremdeles mye å hente både menneskelig og samfunnsøkonomisk.
Etter en lang og innholdsrik dag ble det for mange en tidlig kveld.
I samme båt
Siste dag startet opp som dagen før, med frokost rundt bålet. God prat, opplevelsene fra gårsdagen satt fremdeles godt i.
Dagen i dag skulle by på Kanopadling gjennom Norges lengste aktive sæterdal. I denne øvelsen skulle vi finne den personen vi hadde pratet minst med. Nok en gang ble i iallfall jeg utfordret til å gjøre noe jeg synes er litt ukomfortabel, nok en gang tok jeg feil og jeg fikk en god partner å padle ned elva med.
Etter turen ned elva hadde vi en oppsummering der alle fortalte om sine opplevelser disse dagene.
Mange nye inntrykk, nye ideer og mulige nye samarbeid ble skapt. Vi gleder oss allerede til en ny samling til høsten!
Takk til Frankmotunet som tok oss godt i mot.
Stian Pedersen
