På Plassn var medvirkning viktig fra start til slutt
Lagde inkluderende plass for ungdom på Heimdal
Årets norske tema for Verdensdagen for psykisk helse var Vi trenger å høre til. #Lagplass. Nettopp det bidro ungdommene Emil og Oliver til på Heimdal utenfor Trondheim. I samarbeid med KBT og flere ungdommer, har de vært med på å skrive søknad om midler til en møteplass for ungdommer mellom 15 og 20 år. De ville ha et tilbud for ungdom som manglet møteplasser, et alternativ til å henge på Mæccern. Da den nye møteplassen ble en realitet, begynte de å jobbe på Plassn som unge erfaringsmedarbeidere.
Prosjektslutt i august
En ainna plass var i første omgang organisert som et ettårig prosjekt, etter å ha fått midler fra tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet. Dessverre fikk ikke prosjektet midler til å fortsette etter det første året, og 31. august 2023 ble Plassn avviklet.
Selv om vi er lei oss for at det er slutt på Plassn, håper vi at andre kan lære av de gode erfaringene vi har gjort oss. I denne saken forteller erfaringsmedarbeiderne Emil og Oliver om hva slags tilbud Plassn har vært og hvilken betydning de tenker stedet har hatt.
Stort fokus på medvirkning
Emil og Oliver er to av fire ungdommer som tok initiativ til at det skulle opprettes et nytt tilbud til ungdom som trengte et alternativ til å henge på Mæccern. Guttene hadde selv benyttet KBT-tilbudet Glimt Ung tidligere. Da det ble nedlagt, tok ungdommene kontakt med KBT.
Guttene er en del av KBTs ressursgruppe for brukermedvirkning for barn og unge, og brenner for at det skal finnes gode tilbud til denne gruppen.
«For oss har det vært viktig å etablere et tilbud ungdom som ikke har en plass å gå til eller noen andre steder å være. Vi ønsket at det skulle være en plass hvor man kunne snakke med folk, og at man kunne få litt mat. Et personlig sted man følte at man passet inn,» forteller guttene.
Hva gjorde de på Plassn?
Plassn hadde åpent tre kvelder i uka og en søndag i måneden. På tirsdagene ble det servert mat, noe som pleide å trekke til seg mange ungdommer. Emil hadde hovedansvaret for matlagingen, men alle ungdommene som brukte Plassn fikk være med på å bestemme hva som skulle lages.
Det ble lagt vekt på å lage mat som alle kunne spise, slik at ikke noen ble ekskludert fra fellesskapet dersom det var noe de ikke tålte.
«Mat har hatt stor betydning», forteller guttene. «Mat må alle ha, og man kan bruke måltidet som utgangspunkt for samtale og relasjonsbygging».
På onsdagene ble det ofte arrangert filmkvelder. Denne kvelden var det Håkon, en av de andre unge erfaringsmedarbeiderne som var ansvarlig for. Også når det kom til valg av film var det viktig å få innspill fra de andre ungdommene som brukte stedet.
På torsdagene ble det lagt opp til konkurranser og turneringer av ulike slag. Det var alt fra ping-pong, MarioKart, kortspill og andre ting. Denne dagen var det Oliver som var ansvarlig for. I tillegg ble det servert vafler hver eneste torsdag, noe som var en stor suksess.
For at alle skulle få nye godt av godsakene måtte de lage hele tre forskjellige vaffelrører! Én vanlig, én glutenfri og én uten egg. På det viset ekskluderte man ingen.
Bordtennisturnering. Foto: Åsa Norlén
"Plassn drar en ainna plass"
Plassn hadde i tillegg åpent en søndag i måneden. Denne dagen ble brukt til å gjøre aktiviteter utenfor Plassn.
Det var ungdommene som brukte stedet som selv kom med forslag til aktiviteter. Etter at det var kommet inn forslag hadde de en avstemning som avgjorde hvilken aktivitet som gikk av med seieren.
På søndagene har de blant annet vært på bowling, escape room, lazer-X og kino. Det hendte også ofte at de pleide å lage et lite måltid sammen på Plassen før de dro ut på søndagsaktiviteter. På Facebook-siden til Plassn ble det ofte annonsert som "Plass'n drar en ainna plass". På Facebook-siden kan du også se flere bilder fra aktivitene ungdommene har vært med på det siste året.
tillegg til at det var ulikt fokus for de ulike dagene, var det alltid mulig å gjøre forskjellige andre aktiviteter på Plassn. I lokalene til Glimt Recoverysenter hadde de tilgang til et stort fellesrom, bandrom, studio og kunstrom. Det var alltid noe man kunne finne på der.
Se film om aktivitetstilbudene som var på Plassn
Erfaringsmedarbeiderne var også med på å markedsføre Plassn, og de lagde blant annet en film om hva du kunne gjøre der. Filmen kan du se under.
Hva skilte Plassn fra andre fritidsklubber?
«Jeg tror det dreier seg om den høye graden av medvirkning, på Plassn var du mer involvert», sier Emil. «Ja, også tror jeg samtalene med de som jobbet der også hadde betydning. De ansatte var mere på,» skyter Oliver inn.
I tillegg til å ha tre unge erfaringsmedarbeiderne Emil, Oliver og Håkon ansatt, var det også ansatt to voksne: en prosjektleder og en kultur- og miljøarbeider. Prosjektleder Åsa Norlén er utdannet barnevernspedagog. Det ble lagt opp til at de ungdommene som ønsket og trengte det kunne få støttesamtaler med henne om de trengte noen å prate med. Dette er noe mange av ungdommene satt stor pris på.
«Hadde du en dårlig dag og kom til Plassn så fikk du noen å snakke med. Man ble sett av de som jobbet der».
Dersom noen heller ønsket å snakke med noen på sin egen alder, kunne de også snakke med de unge erfaringsmedarbeiderne.
«Jeg har lært at man trenger ikke være psykolog for å gjøre dagen bedre for folk. Bare det å slå av en prat, flytte tankene. Bare det har stor betydning,» sier Emil.
Begge guttene opplevde at det var lav barriere for å snakke med dem, at de kom tett inn på flere av ungdommene som brukte stedet, og at det for noen kanskje var lettere å ha en dialog med noen på samme alder. «Det var liksom ikke de voksne og barna, men vi ungdommene».
Hvordan har det vært å jobbe på Plassn?
Både Emil og Oliver forteller at det har vært givende å jobbe på Plassn. De påpeker at det har vært lærerikt å være med helt fra starten av utviklingen av tilbudet.
«Det er ofte mye snakk, men ikke noe som skjer. Her fikk vi være med på å skrive søknaden. Vi fikk midler, og vi fikk være med på å jobbe der,» sier Emil.
De sier også at det har vært lærerikt å se hvordan man kan hjelpe folk med å føle seg inkludert. De har fått snakket med masse nye folk, og har i tillegg fått jobberfaring når det kommer til å måtte ta ansvar for vasking og rydding.
«Det aller viktigste for meg med tanke på hvordan det har vært å jobbe på Plassn, er viktigheten av bare det å ha Plassn. Bare det å se at folk er glad når de kommer dit. Godt å se at folk ble glade av å være der. Det var det viktigste for meg!» avslutter Oliver.