SLaMH – Bærekraftig lokal psykisk helsehjelp

Prosjektmedarbeider fra KBT: Juni Raak Høiseth
Prosjektperiode: November 2023- november 2027
Prosjektleder for arbeidspakken KBT deltar i: Silje L. Kaspersen (ISM, NTNU/SINTEF)

Hva skjer med dem som havner mellom barken og veden?

KBT bidrar inn i arbeidspakke 4 i SLaHM-studien, et prosjekt som skal se på nåværende og framtidige psykisk helse-behov hos den norske befolkningen. Delen KBT skal bidra inn i, handler om brukere og ansattes erfaringer med avviste henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Hva skjer med dem som havner mellom barken og veden?

Gjennom en kvalitativ tilnærming skal de undersøke erfaringene til pasienter, fastlegen samt ansatte i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

 

Dette er SLaMH-studien

SLaMH står for Sustainable Local Mental Healthcare (bærekraftig lokal helsehjelp). Prosjektet har fire arbeidspakker, hvor KBT bidrar inn i arbeidspakke 4. Studien er et samarbeid mellom Regforsk/NTNU, Trondheim kommune, St. Olavs hospital og KBT.

1. Systematisk interessentsamarbeid. Ledes av Trondheim kommune og St. Olavs hospital.
   1.1: Kontinuerlig sikre relevansen til forskningsspørsmålene
   1.2: Formidling av forskningsresultater til brukere og interessenter
   1.3: Utarbeide retningslinjer for fastleger om hvordan de skal håndtere avslag (på henvisninger til spesialisthelsetjenesten)
2. Håndtering av pasienter med psykiske helseproblemer i allmennpraksis. Ledes av Christina Edwards.
   2.1: Beskrive pasientbehandling i allmennpraksis
   2.2: Undersøke effekten av ledelsesstrategier på helsebruk og arbeidsmarkedsdeltakelse
   2.3: Studere hvordan fastlege- og kommunale egenskaper påvirker bruken av ulike forvaltningsstrategier
3. Samspill mellom kommunal og spesialisthelsetjenestens bruk. Ledes av Christina Edwards.
   3.1: Undersøke samhandlingsmønstre mellom fastleger og spesialist i psykisk helsevern
   3.2: Analysere effekten av fastlegenes terskel for henvisning på bruk av helsetjenester og deltakelse i arbeidslivet
   3.3: Utrede bruk av helsetjenester og deltakelse i arbeidslivet blant pasienter med avviste henvisninger
4. Brukere og ansattes erfaringer med avviste henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Ledes av Sije L. Kaspersen.
   4.1: Undersøke pasientenes erfaringer med avviste henvisninger i psykisk helsevern
   4.2: Undersøke fastlegenes erfaringer med avviste henvisninger i psykisk helsevern og hvordan disse pasientene håndteres etter avvisningen 
   4.3: Undersøke tjenesteyteres oppfatning av konsekvensene av avviste henvisninger i psykisk helsevern  - både for kommune- og spesialisthelsetjenesten

 

Hva slags erfaringer har pasienter og tjenesteyterne?

Arbeidspakken KBT bidrar inn i, består av tre hovedoppgaver, som oversikten over viser. I oppgave 4.1. skal vi rekruttere pasienter som har fått henvisningen sin avvist de siste 6-12 månedene.  Her skal vi undersøke hvordan avvisninger kommuniseres til pasienter, hvordan pasienter opplever å få henvisningen sin avvist, og hva pasientene forventer fra fastlegen sin og andre helsetjenester når en henvisning blir avvist (for eksempel informasjon og alternative behandlings- eller omsorgsmuligheter). ​

Når det kommer til fastlegenes erfaringer, skal vi undersøke hvordan fastleger opplever det høye antallet avviste henvisninger og hvordan de håndterer og tar beslutninger om å henvise avviste pasienter på nytt, behandle pasienter selv, henvise pasienter til andre kommunale psykososiale tjenester, eller anbefale ikke-statlige samfunnsomsorg- eller private tjenester. ​

I den siste deloppgaven, skal prosjektet samle kunnskap om i hvilken grad kommunale psykiske helsetjenester erstatter spesialisttjenester i tilfelle avviste henvisninger, og tjenesteyteres oppfatninger av konsekvensene av avviste spesialisthenvisninger for bruk av kommunal- og sekundær psykisk helsevern. ​

 

Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det

En undersøkelse Riksrevisjonen gjorde i 2020-2021, viser at omtrent en av fem henvisninger til psykisk helsevern blir avvist. På side 7 i dokumentet Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester, kan vi lese at:

"Riksrevisjonens undersøkelse viser at psykisk helsevern avviser omtrent én av fem henvisninger, og at andelen henvisninger som avvises, varierer mellom ingen og halvparten av de mottatte henvisningene. Riksrevisjonen mener at en høy avvisningsfrekvens kan tyde på at kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten på disse stedene ikke har en felles forståelse av hvem som skal gi pasientene behandling. Når spesialisthelsetjenesten vurderer at en pasient som er henvist fra kommunen, ikke har behov for spesialisthelsetjenester, kan det føre til at pasienten må vente unødvendig lenge på hjelp fordi det da er kommunen som igjen har ansvaret for å gi pasienten et helsetilbud."

Videre kommer det fram at det er lite kunnskap om hvordan pasienter og fastleger takler slike avslag, og hvordan pasientforløp i helsetjenestene ser ut etter avslag. Dette kunnskapshullet vil SLaHM-studien gjøre noe med.