WAPR-konferanse – Recovery og pårørende på dagsorden

WAPR er en uavhengig, internasjonal organisasjon bestående av interdisiplinære helsearbeidere fra psykiatrien. Organisasjonen har som mål å spre prinsipper og praksis i psykososial rehabilitering. I dag holdt WAPR en konferanse i Bergen, og temaet var recovery og pårørende.

«Measuring recovery-related outcomes» var tittelen til foredraget til Mike Slade, professor ved University of Nottingham. Slade ønsker en ny måte å møte psykiske helseutfordringer på – å fokusere på hvordan man kan leve et godt liv ut fra egne ønsker. Han la fram forskning som viser at det å skape mening i livet er viktig, og løftet fram behovet for å skape en identitet ikke ut fra sykdom, men som medborger.

Sentralt i arbeidet med recovery er å finne hva tjenestene skal måle seg etter. Slade pekte på at helsepersonell ofte vil strekke seg etter mål, og da må målene være basert på hva pasienten/brukeren selv ønsker. De må være av betydning i et recoveryperspektiv.

(Saken fortsetter under bildet)

Jane Rennison holdt innlegget «Recovery College: A vehicle for driving recovery focused practice in organizations». Rennison er ergoterapeut i ImRoc, hvor både brukere/pasienter, pårørende og profesjonelle møtes for å gå på høgskole sammen. Skolen fokuserer på det er mennesker som møtes, og ikke titler. Skolen ble grunnlagt fordi man opplevde at enkeltstående kurs for helsepersonell ikke skapte varig endring i tjenestene. Høgskolen gir studiepoeng, men har ingen krav til at man skal være i et akademisk løp. Recoveryskolen er for alle, og en del av tilbudet for at brukere/pasienter kan arbeide med seg selv og ha en identitet som «student», ikke «bruker». Flere dagsentre har blitt lagt ned, for å ha blitt erstattet med slike recoveryskoler istedenfor.

Innlegget «Hvordan møte pårørendes behov» ble holdt av Camilla Viktoria Johansen, som er pårørende, vernepleier og prosjektleder. På bakgrunn av sin dobbelkompetanse la hun vekt på hvor vanskelig det er for helsepersonell å gi informasjon. Å bevege seg fra å skjule seg bak taushetsplikten til å gi nødvendig informasjon er en viktig endring som helsepersonell må kunne mestre.

Det finnes enkle grep man kan gjøre. Det å spørre pasientene om å underskrive på at de skal kontakte pårørende er ikke å kommunisere på et språk vi bruker i dagliglivet. Helsepersonell må heller stille spørsmål som «Hvem har du mest kontakt med?», «Hvem henvender du deg til når det er vanskelig?» og «Hvem bør vite at du er innlagt?»

Tekst: Dagfinn Bjørgen, Lasse Barr og Ingvild M. Kvisle

Foto: Dagfinn Bjørgen