Unge ressurser i samarbeid med KBT – det kan det bli god brukermedvirkning av
De siste årene, og spesielt etter at Covid-19 inntok verden i 2020, har det vært økt oppmerksomhet i media på unge, ensomhet og psykisk helse. I følge SSB har flere undersøkelser vist en økning av ensomhet blant ungdom, mens det for resten av befolkningen har holdt seg stabilt. Så hva kan vi gjøre? Jo, for det første må vi lytte til ungdommen om hva slags behov de har.
Et alternativ til «Mac’ern»
KBT jobber målrettet for å få mer brukermedvirkning fra barn og unge i utvikling av tjenester. Blant annet har vi akkurat startet prosjektet Rom for medvirkning, hvor ungdommer og fagpersoner skal jobbe sammen for bedre brukermedvirkning i BUP.
Vi er så heldige å ha flere flotte ungdommer med oss som ressurspersoner i ulike prosjekter. For det er de unge selv som vet hva de trenger og ønsker av tilbud. Når vi søker tilskuddsmidler til et prosjekt for å hindre ensomhet blant ungdom, er det viktig å la dem være en del av prosessen, fra prosjektsøknad til evaluering av tilbud.
Istedenfor å spørre oss selv «Hva tror vi kan hindre ensomhet blant ungdommen», så kan vi heller spørre dem direkte: «Hva trenger dere? Hva ønsker dere?». De kan også svare på hva de ikke ønsker, hva slags språk vi bør bruke og hva som til for at de prøver et nytt tilbud.
Og gjennom de flotte ressursgruppene våre har vi spurt, og ett av svarene er rett og slett at de trenger et alternativ til «Mac’ern». Altså en uformell møteplass, et sted hvor man kan henge sammen og kanskje få noe mat som ikke koster skjorta.
Gutter som veldig gjerne vil bidra
I tidligere prosjekt, som Min stemme teller, har vi hatt flest jenter som ressurspersoner. Nå har gutta kommet på banen, og med seg har de en stor vilje til å bidra der de kan – med eller uten betaling.
Nylig inviterte vi dem på pizza, slik at de kunne være med på utforming av en ny prosjektsøknad. To av de fire guttene vi samarbeider med for tiden hadde anledning til å komme, og de viste både engasjement og evne til refleksjon. Og en god dose humor.
Det fine med å ha dem med allerede i utformingen av prosjektsøknaden, er at de allerede da kan bekrefte at vi er på riktig vei, eller helt på villspor, i det prosjektet vi har i tankene. Hva er viktig for dem i det prosjektet vi har tenkt på? Hvilke formuleringer reagerer de på?
Forebygging versus behandling
Språket, hvordan vi omtaler tilbud er viktig. For det er ikke sikkert det frister å dra et sted som har overdrevet fokus på psykisk helse. Å forebygge ensomhet og psykisk uhelse kan vel så gjerne handle om å ha et sted å dra hvor du kan ha det gøy, møte venner eller kanskje bli kjent med noen nye. Uten at det trenger å være så mye mer enn det.
For som en av ungdommene «våre» sier: Vi drar jo ikke et sted for å sette oss ned sammen og snakke om at vi har det vanskelig. «Da tar vi heller en biltur sammen, det er jo da vi snakker om ting».
Gratis mat og ungdommelige ansatte
Som overskriften «et alternativ til Mac’ern» antyder, kan mat være et godt trekkplaster for å få ungdom til å bruke et fritidstilbud. Ungdommene vi samarbeider med, er opptatte av å ha tilbud som ikke synliggjør ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Å kunne være med på ting selv om bankkontoen ikke er spesielt velfylt.
Gratis mat er derfor noe guttene trekker fram. «Folk kanskje synes det høres lame ut, men så når der får høre at det er gratis mat der, så kommer de likevel. Og kanskje er de der ikke så lenge den første gangen, men så kommer de igjen og blir kanskje litt lenger»
På spørsmål om hva slags ansatte de ønsker i et tilbud som skal forebygge ensomhet, så virker de spesielt opptatt av at de må være en naturlig del av miljøet. De trenger ikke nødvendigvis å være så unge i alder, så lenge de kan vise interesse for det ungdommen er interessert i. Og være tilgjengelige heller enn pågående.
Frivillig og velvillig innsats
Den som tenker at dagens ungdom ikke er reflekterte, kan gjerne tenke seg om en gang til. Vår erfaring er at ungdommer som får bidra har gode refleksjoner, og er glade for å kunne bidra med sine perspektiv.
Da vi var på vei til å avslutte vårt pizza-søknadsskrivemøte utbryter en av guttene:
«Hvor mye jobber dere egentlig her? Dere møter oss jo alltid på kvelden»
Litt etter: «Eller, det er jo en slags jobb for oss også. Og vi gjør det jo helt frivillig – hvis vi ikke hadde hatt lyst hadde vi ikke kommet!»