Metoder og arenaer for brukermedvirkning – barn og unge
- Likeverdig samarbeid – Medbestemmelse i egen plan og prosess som bruker.
- IP – Individuell plan – Plan/verktøy for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud, med formål om å styrke samhandlingen mellom tjeneste og bruker/pårørende og sikre brukermedvirkning. Planen er brukeren sin plan, og skal være basert på hans/hennes mål og ønsker.
- Erfaringsmedarbeider – medarbeider med brukererfaring ansatt i helsetjeneste.
- Skriftlige evalueringsskjema og spørreundersøkelser.
- FIT – Feedbackorienterte tjenester (Også kjent som KOR – klient og resultatstyrt praksis) – Skjema for systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra brukeren om nytten av behandlingen, terapiprosessen og relasjonen til behandler sett ut i fra ulike evalueringsskalaer. Skjemaet fylles ut av brukeren på slutten av hver time, og blir grunnlaget for samtale om hvordan behandlingen fungerer og hva som skal endres. På den måten får brukeren en aktiv rolle i behandlings- og utviklingsprosessen.
- Intervju og dialogbasert evaluering.
- Bruker Spør Bruker(BSB) – en kvalitativ metode der tidligere brukere av tjenesten er med på å utforme og gjennomføre intervju av nåværende brukere. Resultatene sammenfattes i en sluttrapport og deles i dialogkonferanse med alle involverte og tjenestens ansatte. KBT har lang erfaring med denne metoden.
- Forskning der unge brukere blir involvert som medforskere.
- Prosjektet “Min Stemme Teller”, ved KBT.
- Prosjektet “Barn som medskapere av kunnskap i forskning“, ved TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunaas Sykehus.
- “Barn og unge sin medverknad i barnevernet”, ved Høgskulen på Vestlandet.
- Læringsnettverk, nettverksmøter og konferanser med involvering av barn og unge – Formidling, deling og utvikling av kunnskap og erfaring med fagpersonell og brukere.
- KS læringsnettverk “God samhandling for barn og unge”.
- Dialogkonferanser/dialogmøter – Samling av brukere/brukerrepresentanter og fagfolk/tjenesteytere med mål om å skape dialog om virksomheten, løfte frem problemstillinger og løsninger.
- Barne- og/eller ungdomsråd/-utvalg/komiteer/arbeidsgrupper – Unge representanter med en rådgivende funksjon fra et brukerperspektiv, med mål om å fremme kommunikasjonen med, erfaringer og utfordringer, til nytte for tjenesteutvikling.
- Pasient- og brukerombud – Jobber for å ivareta brukeres rettigheter, sikkerhet, behov og interesser i helsetjenestene.
- Barneombudet – Barn og unges talsperson med ansvar for at barn og unges meninger blir hørt og deres rettigheter blir ivaretatt.
- Regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU) – Jobber med forskning, utvikling, undervisning og formidling om barn og unges psykiske helse og deres meninger.
- Representanter og talspersoner – Voksne representanter som på bakgrunn av samarbeid med barn og unge, deltar i råd, utvalg og lignende for å fremme barn og unges stemme, behov og meninger i ulike sammenhenger på systemnivå. Eksempler er helseforetakenes brukerråd, kommunale brukerråd, kontrollkommisjon og ulike arbeids- og ressursgrupper. Målet med dette er å gyldiggjøre og styrke barns stemme, bidra til at deres behov og synspunkter kommer frem til de med makt og myndighet til å påvirke tjenester og tilbud, og sørge for at de får reell innflytelse.
- Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner – Representerer kunnskap og erfaring fra brukere og driver med rådgivning, formidling, opplæring, drift av tiltak, støtte og styrking av brukerstemmen på individnivå, systemnivå, og politisk nivå.