Intervju med Målfrid J. Frahm Jensen

 

I uke 18 hadde KBT Fagskole for erfaringskonsulenter ukesamling. På timeplanen stod blant annet juridiske spørsmål, taushetsplikt og varsling.

Forfatter, samfunnsdebattant og tidligere erfaringskonsulent, Målfrid J. Frahm Jensen, foreleste om det viktige, men utfordrende temaet varsling. Da hun jobbet som erfaringskonsulent i Stavanger ble hun etter hvert oppmerksom på flere forhold som truet pasientsikkerheten. Da hun gjorde sin plikt og meldte fra, møtte hun mye motstand både åpent og skjult blant kollegaene.

I 2020 ga hun ut boken Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten, hvor hun både forteller sin historie som varsler og får temaet belyst av jurister, organisasjonspsykolog, advokater og en journalist.

I sin forelesning for studentene ved KBT fagskole gikk hun blant annet gjennom helsepersonelloven paragraf 17:

§ 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere  

Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger.

 

Målfrid J. Frahm Jensen (bilde)
Målfrid J. Frahm Jensen (Foto: Marie Von Krogh).

Målfrid presiserer at hun ikke er jurist, men at hun snakker ut fra egen erfaring og kunnskap om emnet.

Plikten til å varsle

Loven sier altså at du som helsepersonell har plikt til å informere om forhold hvor pasienters sikkerhet kan stå i fare. Når du varsler vil tilsynsmyndighetene undersøke saken, og det er de som skal finne ut om det faktisk har vært forhold som har medført fare for pasientene. Slik sett skulle man tro det var lav terskel for alt av helsepersonell å varsle om situasjoner de opplever utrygge for brukeres eller pasienters sikkerhet.  Som Målfrid selv fikk erfare, er det ikke nødvendigvis så enkelt å være den som sier fra.

 - Å stå i en varslingssak er utrolig krevende. Du setter økonomien på spill, du setter helsa på spill, du setter familielivet på spill og du setter ryktet på spill.

For få liker å bli kritisert, og selv om varselet ikke handler om enkeltpersoner, kan det være lett for kollegaer å føle at de har fått en smekk på lanken. I følge TV2 er det mange som kvier seg for å være den som varsler, av flere grunner. Målfrid håper boken hennes kan bidra til en kulturendring som gjør det lettere å melde fra.

 - Poenget med å si i fra er å øke sikkerhet og kvalitet i tjenesten.

Brøytet vei for ettertidens erfaringskonsulenter

Da Målfrid startet i jobben som erfaringskonsulent i 2009, var hun blant de første i Norge. Hun startet i FoU-avdelingen ved en psykiatrisk klinikk, og gikk senere over til hovedadministrasjonen etter eget ønske. En del av stillingsinstruksen gikk ut på å løfte fram pasient-, bruker- og pårørendestemmen.   Ifølge Målfrid var intensjonen at erfaringskonsulenten også skulle være en slags vaktbikkje, og bidra til at feltet ble endret innenfra på pasientenes premisser.

Når hun møter fagskolestudentene over skjermen en maidag i 2021, har hun vært med og brøytet vei for studentene hun snakker til. Både som erfaringskonsulent og som en som har stått i en varslingssak.

En kollega med pasienterfaring

Som erfaringskonsulent opplevde hun det i starten utfordrende å bli sett på som en kollega, da hun hadde pasienterfaring fra samme sted. Hun opplevde flere episoder hvor hennes tilstedeværelse ble satt spørsmålstegn ved, og hun måtte påpeke at hun var helsepersonell og ansatt som erfaringskonsulent. Etter hvert gikk det seg imidlertid til, og hun var inkludert både faglig og sosialt på lik linje med de andre ansatte.

Flere ganger opplevde hun at pasienter tok kontakt med henne, og som den engasjerte damen hun er, uttalte hun seg flere ganger i media på deres vegne. Hun skrev gjerne leserinnlegg om ting hun fant problematisk i et pasientperspektiv, og opplevde at det var et sunt debattklima både innomhus med ledere og i avisspaltene. Det var greit å være uenige, og hun følte seg godt ivaretatt og inkludert i arbeidsmiljøet.

- I dag er folk redde for å ytre seg, mange tror at deres lojalitet skal ligge til arbeidsgiveren. Lojaliteten skal ligge til pasientene og de pårørende, det er de du er ansatt for. Det er de du skal være der for. Det gjelder både leger, sykepleiere og andre og.

Varslingssaken

Så dukket sakene som gjorde at hun virkelig ble banebrytende for både erfaringskonsulenter og annet helsepersonell opp.

Via en kollega blir hun kontaktet av moren til en pasient, som hun etter hvert fikk god kontakt med. Hennes egenerfaring med noen av utfordringene pasienten slet med, gjorde henne enkel å snakke med for pasienten. For hun forstod jo, uten at pasienten trengte å forklare så mye.

- Hun visste at jeg visste.

Forside av boka varsling - med utgangspunkt i helsetjenesten (bilde)
I 2020 ga Målfrid ut boka Varsling - med utgangspunkt i helsetjenesten. Her kan du blant annet lese hele historien om "Målfrid-saken".

En stund senere blir pasienten flyttet til en sengepost, hvor hun blir lagt i belter. Lenge av gangen. Alt for lenge, så lenge at hun blir liggende i sin egen urin. Dette opplever Målfrid som uholdbart, og hun gir beskjed om forholdet både til sengeposten og Fylkesmannen.

I arbeidsmiljøet oppfattet hun at det ble sett på som at hun hadde gjort en utidig innblanding.  Pasienten ble nektet kontakt med Målfrid, og det gikk et halvt år før de snakket sammen igjen. Senere på året blir pasienten igjen utsatt for kritikkverdige forhold, og hun varsler på nytt.

Etter mange uttalelser i media, begynner Målfrid å bli en kjent stemme som står opp for pasienter og brukere. Samme år blir hun kontaktet i forbindelse med en BET-behandling som har gått over stokk og stein. Som hennes plikt er, varsler hun om også dette forholdet.

- Jeg gjorde det med min samvittighet sa, jeg kunne ikke leve med å ikke varsle.

I mellomtiden begynner arbeidsmiljøet rundt henne å kjølne. For hver varsling forverrer det seg, og fylkeslegen undersøker saken.

Smellet

I januar 2015 konstaterer revisjonsrapporten for Helse Vest at Stavanger Universitetssykehus har den høyeste andelen av tvang. Stavanger Aftenblad tar kontakt med Målfrid og sjefslegen, og ber om et intervju. Der snakker Målfrid som erfaringskonsulent, og sjefslegen i sin rolle.

15. Januar publiseres artikkelen, og da smeller det for alvor. I det allerede kjølige arbeidsmiljøet, topper det seg når noen av kollegaene starter en underskriftskampanje mot Målfrid. Selv om hun i artikkelen også hadde omtalt kollegaene sine i rosende ordelag, er det kun de kritiske sitatene som blir sendt rundt – og devaluert.

Når Målfrid får nyss om kampanjen, tar hun kontakt med direktøren, som igjen prøver å finne ut hva som skjer. De kommer imidlertid ingen vei, og Målfrid tar kontakt med Fagforbundet. Sammen melder de arbeidsplassen inn til arbeidstilsynet. Når tilsynet opprettes, forverres situasjonen ytterligere, og også direktøren vender Målfrid ryggen.

Sluttet som erfaringskonsulent og ble fagbokforfatter

Fem år etter å ha stått i den langvarige stormen rundt varslingssakene, kommer boka Varsling – Med utgangspunkt i helsetjenesten. Mottakelsen viser at det er behov for en slik bok, noe også Målfrid så da hun skulle skrive boka. Hun tror de fleste ikke er så opptatt av varsling eller dem som varsler, før de står i situasjonen selv. Da er det greit å ha litt kunnskap om både lover og regler, fallgruver og kanskje en tanke om hvordan du skal gå fram. Og vite at det ikke er ditt ansvar å finne ut om det forholdet du sier fra om er til fare for pasienten, det er Statsforvalterens.

Råd om varsling til morgendagens erfaringskonsulenter

Mange av dagens, og morgendagens erfaringskonsulenter har muligens en litt annen rolle enn den Målfrid hadde i sin tid som erfaringskonsulent. Egenerfaring kan brukes på mange ulike måter, og ulike steder i systemet.

Men også «de milde og snille», som Målfrid kaller dem, kan komme opp i en situasjon hvor de ser eller blir fortalt om et forhold som bør undersøkes av tilsynsmyndighetene. Og til dem har Målfrid et råd: Spør allerede når du starter i jobben hvordan du skal gå fram dersom du blir gjort oppmerksom på en situasjon som bør undersøkes nærmere. Da kan du få avklart hvordan lederen din ønsker å få informasjonen, og saken kan forhåpentlig gå lettere enn det andre varslere har opplevd.

For eksempel kan du spørre:

“Hva skal jeg gjøre hvis jeg oppdager forhold som er kritikkverdige? - Hvordan vil du at jeg skal ta det opp?”

Fagskolen for erfaringskonsulenter

11 år etter at Målfrid startet som erfaringskonsulent, åpnet KBT Fagskole for erfaringskonsulenter. Hun er usikker på om hun selv hadde hatt behov for et slikt tilbud, blant annet fordi hun allerede var utdannet innen helsefag. Likevel er hun glad for at det har kommet en egen utdanning for erfaringskonsulenter.

Etter sin forelesning om varsling for fagskolens aller første kull, håper hun de sitter igjen med kunnskap om plikten til å varsle som helseansatt. At de vet noe om kompleksiteten, at de vet noe om arbeidstilsynet. Og at de vet at det kan være krevende å være i en varslingssak: Det er ikke lett å ta opp kritikkverdige forhold.

Siden det kan være vanskelig å komme på alle spørsmålene man har mens man sitter på forelesning, har Målfrid en klar oppfordring til studentene: Det er bare å komme med spørsmål til henne, når de måtte ønske.

Student ved KBT Fagskole (bilde)
I uke 18 hadde KBT Fagskole for erfaringskonsulenter ukesamling, hvor Målfrid var en av foreleserne. Bildet er fra klasserommet, hvor noen få av studentene kunne møte fysisk ved denne samlingen. Målfrid, og de fleste andre forelesere og studenter deltok digitalt.

Tanker om opplæring av erfaringskonsulenter

I tillegg til KBT Fagskole finnes det flere typer opplæring av erfaringskonsulenter, som MB-programmet og erfaringsskolen. For Målfrid er opplæring av erfaringskonsulenter et tveegget sverd. På den ene siden er det bra å kunne litt om arbeidslivet, lover og regler, etikk, taushetsplikt, pasient- og brukermedvirkning og det relasjonelle.

Likevel er hun usikker på hvor mye som bør profesjonaliseres, og henviser til at utdanningen til for eksempel hjelpe- og sykepleiere har vært i stor utvikling. Samtidig sier hun utdanningene kan lage sterkere erfaringskonsulenter. Tryggere, både i ytringsfrihet og pasientrettigheter, hvis det er det de fokuserer på. En må imidlertid ikke formes til å bli helsetjenestens alibi for brukermedvirkning, mener hun.

- KBT-studentene kan gå tilbake og gjøre en forskjell.

Som nevnt kan rollen som erfaringskonsulent i Norge ha endret seg siden 2009, og kanskje spenner begrepet også videre enn før. Målfrid undres om alt skal kalles erfaringskonsulent i fremtiden – om det kanskje må differensieres etter hvert. Kanskje noen kan jobbe spesielt med «advocacy», og noen kan kalles spesial-likeperson eller lignende.

- Vi kan godt ha noen milde og snille, men vi må stå opp for pasientene også!

Målfrid J. Frahm Jensen (bilde)
Målfrid J. Frahm Jensen (Foto: Marie Von Krogh).

Litt om Målfrid

  • Udannet hjelpepleier
  • Har blant annet jobbet innen rusomsorg, innen salg av helseartikler, med mennesker med psykisk utviklingshemming og med pleietrengende med demens.
  • Svært aktiv som frivillig i sakene som engasjerer henne, og har blant annet vært tillitsvalgt i diabetesforbundet, hatt verv i Mental helse og vært med i Røde kors hjelpekorps
  • Mottok i 2015 både Tabuprisen og Ytringsfrihetsprisen
  • Var med og startet det som nå er ROS i Rogaland
  • Opptatt av menneskerettigheter og rettsikkerhet
  • Meget samfunnsengasjert, og opptatt av å få fram pasient og brukerstemmen – skriver innlegg i aviser og tidsskrift
  • På fritiden kjører hun gjerne motorsykkel